Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Vi (teksteditor), som er av stor relevans i den nåværende konteksten. Fra ulike perspektiver vil betydningen og virkningen av Vi (teksteditor) i dagens samfunn bli analysert. Likeledes vil ulike aspekter knyttet til Vi (teksteditor) bli undersøkt, for å gi et helhetlig syn på dette temaet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil implikasjonene av Vi (teksteditor) bli utforsket på ulike områder, fra det personlige til det globale nivået. Derfor har denne artikkelen som mål å tilby en komplett og oppdatert visjon av Vi (teksteditor), med det formål å generere en berikende debatt og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dette temaet.
Vi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Skaper(e) | Bill Joy | ||
Utvikler(e) | Bill Joy | ||
Utgitt | 1976 | ||
Nyeste versjon | 050325 (25. mars 2005)[1] | ||
Kodelager | http://ex-vi.cvs.sourceforge.net/ex-vi/ex-vi/ | ||
Operativsystem | Unix-liknende | ||
Skrevet i | C[2] | ||
Lisens | BSD-lisensen | ||
Nettsted | ex-vi.sourceforge.net (en) | ||
vi er en multiplattform teksteditor for skjermterminaler. Den ble programmert i 1976 av Bill Joy mens han var student ved University of California, Berkeley og var den første skjermorienterte teksteditoren tilgjengelig for operativsystemet Unix. Tidligere teksteditorer, spesielt ed og ex som vi var basert på, var linjeorienterte, laget for skrivemaskin-lignende papirterminaler som Teletype ASR33 og Texas Instruments Silent 700.
vi ble raskt tatt i bruk i de fleste Unix-miljøer og med i den aller første Berkeley Unix-distribusjonen (mars 1978). Den var også med i Unix V7 fra AT&T Bell Labs (1979) og har siden vært standard i alle UNIX- og Linux-distribusjoner.[3] I forbindelse med Unix-krigen på 90-tallet ble det laget flere kloner av vi, både for å videreutvikle funksjonaliteten og å frikoble kildekoden fra AT&Ts lisensregime. Siden er vim den mest brukte versjonen, tilgjengelig på de fleste operativsystemer.[4]
vi er fortsatt populær, spesielt i utviklings- og driftsmiljøer, på grunn av sin enkelhet og tilgjengelighet. Den stiller beskjedne krav til ytelse, er ressurseffektiv og fungerer likt på alle plattformer. I motsetning til andre typiske teksteditorer, er vi modal: Den har to modi – én for skriving av tekst, én for navigering og redigering. På den måten blir den uavhengig av funksjons- og spesialtaster. Både navigering og redigering foregår via enkle bokstav-kommandoer som kan være vanskelige å lære, men som blir effektive når de først er lært.
vi (grunnfunksjonalitet) er med i Unix-standarden fra IEEE og The Open Group.[5]