I våre dager har Vestre Moland blitt et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har Vestre Moland vekket interesse og debatt på ulike områder, generert motstridende meninger og dybdeanalyser. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt sektor, men har gjennomsyret ulike aspekter av dagliglivet, og har påvirket alt fra politikk til populærkultur. Dette er grunnen til at det er viktig å fordype seg dypere i betydningen og implikasjonene av Vestre Moland, for å forstå dens sanne omfang og være i stand til å håndtere dens langsiktige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene til Vestre Moland, samt dens innvirkning på dagens samfunn.
Vestre Moland var en kommune i tidligere Aust-Agder. Opprinnelsen til navnet er Moðguland; dette kan ha sammenheng med norrønt móðugr, dvs. modig. Moðguland var navnet på gården som i dag kalles Prestegården. Vestre Moland var et kirkesogn i middelalderen, og kaltes Vestre for å skille det fra Moland som ligger i nåværende Arendal kommune, altså lenger øst. Vestre Moland var en egen kommune fra 1865 til 1961. Vestre Moland utgjorde fra 1837 sammen med Høvåg Vestre Moland formannskapsdistrikt.
I 1865 ble området delt i to selvstendige kommuner. Vestre Moland hadde på dette tidspunktet 2 167 innbyggere. Kommunegrensen mellom Høvåg og Vestre Moland fulgte midten av Østre Vallesverdfjorden.
1. januar 1962 ble Vestre Moland slått sammen med Høvåg og Lillesand, og Gitmark-gårdene i Eide, til den nye storkommunen Lillesand.
Blindleia går gjennom skjærgården i Vestre Moland og Høvåg.