Vestelva (fløtningsvassdrag)

I dagens verden er mer og mer oppmerksomhet rettet mot Vestelva (fløtningsvassdrag). Enten vi snakker om politikere, kjendiser, motetrender eller teknologiske fremskritt, har Vestelva (fløtningsvassdrag) fanget fantasien til millioner av mennesker over hele verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Vestelva (fløtningsvassdrag), og undersøke dets innvirkning på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens innflytelse på populærkulturen, vil vi analysere i detalj hvordan Vestelva (fløtningsvassdrag) har kommet til å innta en plass av relevans i det aktuelle panoramaet. I tillegg vil vi også undersøke mulige fremtidige implikasjoner av dette fenomenet og hvordan det kan fortsette å forme livene våre i årene som kommer.

Vestelva var en samlebetegnelse på hovedfløtningsvassdraget i den vestre grenen av Haldenvassdraget, og omfatter Lierelva og Hølandselva ned til møtet med Mjerma/(Lundselva).

Fra gammelt av har man hatt to hovedfløtingsvassdrag frem til det som i dag kalles Haldenkanalen: Østelva og Vestelva. Haldenvassdragets vestelv har sitt utspring i Flolangen i Nes, og renner gjennom Floen og Bjørkelangen og får i Søndre Høland tilløp fra Øgderen og Tunnsjøen. Ved Mjermetangen på Lund i Søndre Høland treffer Vestelva sammen med Østelva som kommer fra Tvillingtjern/Gulltjern, Setten og Mjermen. Østelva og Vestelva renner felles ut i Skulerudvannet. Mangenvassdraget renner inn i Sverige og hører i utgangspunktet ikke til Haldenvassdraget, men naturgeniet Engebret Soot greide å binde disse fløtningssystemene sammen via Sootkanalen.[1]

Referanser

  1. ^ Lokalhistoriske artikler av Per Erik Nilssen side 160[død lenke]
Autoritetsdata