I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Vedsikader, et tema som har vekket interesse og debatt i nyere tid. Vedsikader er en sak som berører et bredt spekter av samfunnet, fra personlige aspekter til politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og belyse ulike aspekter knyttet til Vedsikader, med mål om å tilby en fullstendig og objektiv visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Vedsikader | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Achilidae | |||
Populærnavn | |||
vedsikader[1] (barksikader) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Nebbmunner | ||
Gruppe | Sikader | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 240, 8 i Europa, 2 i Norge | ||
Habitat: | på bakken | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
Vedsikader (Achilidae) er en familie av sikadene (Auchenorrhyncha). Ulikt de fleste andre sikader suger de ikke saft fra planter men derimotfra sopphyfer.
Middelsstore, avlange sikader. De fleste er mer eller mindre brunspraglete på farge, men noen få er skarpt rosa eller grønne. Hodet er forholdsvis lite, pannen er gjerne spisst framskytende. Ansiktet har lengdekjøler, og thorax har en midtkjøl langs ryggen, ofte også to kjøler på sidene. Forvingene er store og blir vanligvis holdt flatt over ryggen, sjeldnere taklagt. De har rett bakkant og buet forkant, og markert årenett.
Disse artene lever for det meste av sopp. De finnes gjerne mellom løvstrø, eller under liggende trestammer.
Vedsikader er utbredt i alle verdensdeler, men mest i varme områder. I Norge er det funnet to arter[1], begge to er listet som sårbare (VU) på Norsk rødliste for arter fra 2006 ().
Vedsikader er kjent fra fossiler bevart i baltisk rav fra eocen-perioden.