Varietet (lingvistikk)
I dag er Varietet (lingvistikk) et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innflytelse strekker seg fra den personlige til den forretningsmessige sfæren, inkludert politikk og kultur. Gjennom årene har Varietet (lingvistikk) vakt økende interesse, skapt betydelige debatter, forskning og transformasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Varietet (lingvistikk) i detalj, analysere dens forskjellige dimensjoner og reflektere over dens betydning i dag. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling, fortsetter Varietet (lingvistikk) å være et tema for relevant diskusjon og av stor interesse for allmennheten.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Varietet betegner innen lingvistikk en språkform som deles av en viss gruppe talere. Det er en paraplybetegnelse som innbefatter både språk og dialekt. Bruken av begrepet varietet unngår å skille mellom språk, dialekt, sosiolekt, etnolekt osv.. Motivasjonen for en slik paraplyterm, er at skillelinjene mellom disse termene, f.eks. språk og dialekt kan være vanskelige å definere vitenskapelig.
Dette vil si at det som i dagligtalen kalles norsk språk, er en varietet. Det samme gjelder trøndske dialekter (eller geolekter), slik de tales i Trøndelag og omegn. Tradisjonelle sosiolekter som Oslo øst og Oslo vest, er også eksempler på varieteter. Andre eksempler på varieteter med lang eksistens i Norge er de forskjellige samiske språkene, for eksempel nordsamisk og sørsamisk. De er forskjellige varieteter, og de er også avstandsspråk (altså ikke gjensidig forståelige).
Litteratur
- Mæhlum, B., Sandøy, H., Røyneland, U., & Akselberg, G. (2008). Språkmøte: innføring i sosiolingvistikk. Cappelen Akademisk Forlag.
- Variantenwörterbuch des Deutschen. Die Standardsprache in Österreich, der Schweiz und Deutschland sowie in Liechtenstein, Luxemburg, Ostbelgien und Südtirol. Berlin u. a.: Walter de Gruyter. 2004.
- Ulrich Ammon (1995). Die deutsche Sprache in Deutschland, Österreich und der Schweiz. Das Problem der nationalen Varietäten. Berlin u. a.: Walter de Gruyter.
- Snježana Kordić (2008). Nationale Varietäten der serbokroatischen Sprache. München: Sagner. s. 93–102.
- Varietäten. Theorie und Empirie. Frankfurt am Main u. a.: Peter Lang. 2005. «VarioLingua 23»
- Alexandra N. Lenz (2010). Emergence of Varieties through Restructuring and Reevaluation. Berlin u. a.: De Gruyter Mouton. s. 295–315.