I dagens verden har Vanntortur blitt et tema for økende interesse og debatt. Med så mange forskjellige meninger, forskning og perspektiver, er det vanskelig å komme til en endelig konklusjon om denne saken. Det er imidlertid ubestridelig at Vanntortur vekker lidenskaper og utfordrer folks mentalitet. Enten sett fra et vitenskapelig, sosialt, politisk eller økonomisk perspektiv, fortsetter Vanntortur å generere kontroverser og påvirke livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Vanntortur og prøve å kaste lys over dette svært komplekse emnet.
Vanntortur, engelsk waterboarding, er en torturmetode som foregår ved at man binder den personen man avhører til et fast underlag, mens man heller vann over et tøystykke lagt over pusteåpningene.
Ifølge leger er det i praksis snakk om en form for sakte kvelning/kontrollert kvelning. Å se det som simulert drukning er korrekt og følelsen er lik som drukningsdøden, men intet vann kommer inn i lungene.[trenger referanse]
Torturmetoden har vært anvendt blant annet av CIA i forbindelse med avhør av terrormistenkte utenfor amerikansk territorium.[1] Torturmetoden ble også anvendt av den japanske hæren mot amerikanere under andre verdenskrig.
Den amerikanske efterretningstjenesten CIAs tidligere direktør Michael Hayden har opplyst at vanntortur har vært brukt av amerikanske forhørsledere mot tre terrormistenkte; Khalid Shaikh Mohammed, Abu Zubayda og Abd al-Rahim al-Nashiri i 2002 og 2003.[trenger referanse]
Borgerrettighetsorganisasjoner mener imidlertid at forhørsmetoden har vært anvendt langt oftere.[2]