I dagens verden har Vandrerhjem fått stor relevans på ulike områder. Enten på det politiske, sosiale, kulturelle eller teknologiske området, har Vandrerhjem posisjonert seg som et sentralt tema for debatt og interesse. Dens innvirkning har blitt notert i folks daglige liv, så vel som i dynamikken i samfunn og utviklingen av forskjellige bransjer. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og betydningen av Vandrerhjem i dag, samt dens innflytelse på ulike aspekter av livene våre. Videre vil vi analysere hvordan Vandrerhjem fortsetter å være et referansepunkt i samtidsverdenen og hvordan dets relevans vil fortsette å øke i fremtiden.
Et vandrerhjem, (engelsk: hostel) også vertshus eller herberge, er et rimelig overnattingsted. Stedene ofte har fasiliteter som tilrettelegger for at gjester kan møtes og bli kjent, slik som for eksempel et felles kjøkkenområde. Vandrerhjemmene har rom for én person til rom for flere personer. I Norge er de fleste rommene to og fire-sengs rom.
Vandrerhjemmene er historisk tilknyttet ungdomsherberge-bevegelsen som ble stiftet av den tyske læreren Richard Schirrmann i 1909. Bevegelsen spredte seg til flere land, og i 1932 ble International Youth Hostel Federation (IYHF) etablert i Amsterdam med 11 medlemsland. I 2006 tok IYHF i bruk merkenavnet Hostelling International. Organisasjonen har hovedkontor i London. Hostelling International er anerkjent av UNESCO (United Nations’ Educational, Scientific and Cultural Organisation).[trenger referanse]
I Norge åpnet det første vandrerhjemmet i 1930 i Trondheim.[trenger referanse]