Vams

I denne artikkelen skal vi utforske alt relatert til Vams, fra dets historiske opphav til dets innvirkning på dagens samfunn. Vams har vært et lidenskapelig og kontroversielt tema gjennom årene, og skapt debatt og interesse på ulike områder. Gjennom en omfattende og detaljert analyse vil vi fordype oss i kompleksiteten til Vams, undersøke dens ulike fasetter og perspektiver. Fra opprinnelsen til dens moderne utvikling gir denne artikkelen et omfattende syn på Vams og dets relevans i dagens verden.

Dette maleriet av italieneren Giovanni Battista Moroni er fra 1570 og viser en skredder i tykk vams med knapper og belte. Han har ellers en liten pipekrage og stoppede pludderbukser i spansk gresskarfasong.
Den engelske kong Karl den første i 1631 med overdådig vams med oppsplittede poseermer der fôret synes og brede fliker nederst. Vamser og jakker med slike flak, kalles flasketrøyer. Kongen bærer ellers belgformede knebukser, kragestøvler, kniplingskrage, hansker og langt hår i samtidens europeiske overklassemote i konisk traktform. Maleri av Daniel Mytens i National Portrait Gallery i London.

Vams er betegnelse for ulike typer tykke, fôrede trøyer eller jakker med lange ermer. Vamser var særlig vanlige som herreplagg i middelalderen fram til 1600-tallet.

Trøyer og jakker

Franske tjenere fra 1400-tallet iført tidlige varianter av belgformede, tunikaliknende vamser med puffermer, belte og folder. De har ellers høye krager, trange hoser, snabelsko og pasjehår.


Opprinnelig ble betegnelsen vams brukt om en polstret våpen- eller uniformstrøye[1] som ble båret under en rustning eller et brystpanser. Seinere ble vams brukt om en tykk, tettsittende mannsjakke eller kort frakk med knapper som var vanlig blant bønder[1] i middelalderen og framover. Vamser i forskjellige varianter var også vanlige plagg i den vesteuropeiske herremoten fra 1350 til 1600-tallet. Disse utviklet seg til seinere tiders vester.

På 1960-tallet ble vams på norsk dessuten brukt om et vidt, hoftelangt plagg med ermer.[1] Slike vamser ble sydd av tykt, gjerne vevd stoff. De kunne være i jakkeform eller trekkes over hodet. Vams brukes i dag også om varme undertrøyer, for eksempel under dykkerdrakter.

Ordet «vams» kommer fra det tyske Wams som igjen er avledet av det middelalderlatinske wambasium, «trøye under panser».[2] På engelsk, og enkelte andre språk, kalles den historiske overdelen gjerne doublet, men også body warmer hvis jakkeplagget har ermer, eller jerkin hvis det mangler ermer. På fransk er betegnelsen pourpoint, på spansk jubón.

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Oppslagsordet «vams» i Store norske leksikon
  2. ^ Oppsagsordet «vams» i Ordbog over det danske Sprog (etymologi og bruk i dansk 1700-1950)

Eksterne lenker