Denne artikkelen vil ta for seg temaet Vakhsj, et konsept som har fått relevans de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Vakhsj fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, og generert debatter, forskning og ulike tolkninger. Over tid har Vakhsj blitt et tema av interesse både i akademia og i daglig samtale, og dens innflytelse har spredt seg til flere områder, og blitt et grunnleggende referansepunkt for å forstå aktuelle fenomener. I denne gjennomgangen vil ulike perspektiver på Vakhsj bli utforsket, for å gi en bred og berikende visjon om dens relevans og innvirkning på dagens samfunn.
Vakhsj | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Kirgisistan, Tadsjikistan | ||
Lengde | 786 km | ||
Nedbørfelt | 39 100 km² | ||
Middelvannføring | 536 m³/s | ||
Munning | Samløp med Pjandzj, danner Amu-Darja | ||
Vassdrag | Amu-Darja | ||
– Progresjon | Amu-Darja → Aralsjøen | ||
![]() Vakhsj 39°16′04″N 71°22′30″Ø | |||
Vakhsj (tadsjikisk: Вахш eller وخش), i det nordlige sentrale Tadsjikistan også kjent som Surkhob (tadsjikisk: Сурхоб), og i Kirgisistan som Kyzyl-Suu (kirgisisk: Кызылсуу – Kyzylsuu), er ei elv i Sentral-Asia. Den er ei sideelv til Amu-Darja, og er 786 km lang, med et nedbørfelt på 39 100 km².
Elva har sitt utspring i Kirgisistan, og den renner mot vest og inn i Tadsjikistan, hvor den løper sammen med elva Pjandzj og danner elva Amu-Darja på grensa mellom Tadsjikistan og Afghanistan. Middelvannføringen i Vakhsj er 536 m³/s. Elva, som får mesteparten av sin vannføring fra smeltevann fra isbreer, har sin maksimale vannføring i sommermånedene juli og august. Elva renner mellom svært høye fjell, som ofte begrenser elveløpet til trange passasjer i dype kløfter. De størstesideelvene er Muksu og Obihingou.
Vannkraftpotensialet i Vakhsj er blitt sterkt utnyttet av Sovjetunionen og senere av Tadsjikistan. Det er nå fem utbygde vannkraftverk langs Vakhsj i Tadsjikistan, en av dem er verdens høyeste fullførte demning, Nurek.[1] De fem kraftverkene leverer 90 % av landets elektrisitet. Det er i tillegg under bygging eller planlagt ytterligere fire demninger langs elva, herunder Rogun-demningen, som vil overgå Nurek som verdens høyeste når den er ferdig utbygd.
Vakhsj er utsatt for blokkering av jordskred forårsaket av jordskjelv i den seismisk aktive regionen. Slike jordskred representerer en betydelig trussel mot demningene og vannkraftverkene langs elva. Som følge av et slikt jordskred i 2002 fikk Tadsjikistan et lavrentelån fra Den asiatiske utviklingsbanken for å redusere skadevirkningene av skredet.[2]