Værstebroa

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen som Værstebroa har hatt på dagens samfunn. Værstebroa har blitt et tema med økende interesse de siste årene, siden dets innflytelse dekker ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Værstebroa skapt debatt og kontrovers, samt ført til betydelige endringer i måten folk oppfatter og opplever verden rundt seg på. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike fasettene til Værstebroa, og undersøke implikasjonene på kultur, politikk, teknologi, økonomi og folks personlige liv. Ved å bruke en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å belyse den dype innvirkningen Værstebroa har hatt på det moderne samfunnet.

Værstebroa
Nye Kråkerøybrua
TypeKlaffebru
StedFredrikstad
Åpnet8. juni 2011[1]
Strekning108
Lengde97,8 meter
Fri høyde5,5 meter
Største spenn36,5 meter
Bredde44 meter
KrysserVesterelva
Materialebetong
Trafikk13 241 (2021)[2]
Kart
Værstebrua
59°12′53″N 10°55′40″Ø

Værstebroa eller Værstebrua (dialektform av substantivet verksted) (Nye Kråkerøybrua) er en bruforbindelse over Vesterelva i Fredrikstad kommune. Brua inngår som en del av fylkesvei 108. Brua supplerer Kråkerøybrua fra 1957. Den forbinder bydelen Seiersten vest for Fredrikstad sentrum med nordre ende av bydelen Kråkerøy og utgjør forbindelsen fra fastlandet til Kråkerøy og Hvaler. Brua har sitt navn ved at den på Kråkerøysiden passerer mellom beddingen og verkstedhallene på «Værste», gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. Den gamle Kråkerøybrua krysser Vesterelva noe lenger oppstrøms og leder trafikken gjennom Fredrikstad sentrum. Med den nye forbindelsen blir trafikken ledet via mindre bebygde områder på begge sider av elva. Prosjektet kostet ca 760 millioner kroner og innebefattet også bygging av 2,7 km fylkesvei, drift av Bjølstadtunnelen på 440 m og diverse lokalveier, kollektivfelt samt gang- og sykkelveier.

Konstruksjon

Værstebrua er utformet som en klaffebro. Hver kjøreretning har sin egen klaff som er 36,5 m lang og 2 m bred. I tillegg til kjørebane gir dette plass til en kombinert gang- sykkelvei. Mellom klaffene står et kraftig tårn med en balansebom på toppen. Hver av klaffene er ensiding opphengt i balansebommen, en løsning som gir et spennende inntrykk. Balansebommen veier 615 tonn hvorav motvekten utgjør 430 tonn. Under løft kommer nokken på balansebommen opp til 56 m og klaffen reiser seg 85 grader.

Klaffene løftes av et kraftig hydraulisk maskineri på 400 kilowatt. I normaldrift vil fire løftesylindere med en slaglengde på 6 m, en diameter på 0,57 m og med et «oljeforbruk» på 4,7 kubikkmeter, løfte klaffene. Ved funksjonsfeil vil tre sylindere være tilstrekkelig.

Se også

Referanser

  1. ^ https://www.f-b.no/nyheter/nyheter/her-apner-brua/s/2-2.952-1.6291840.
  2. ^ "Trafikkmengde 2021, Fv108 K S1D1 m1040-1422"; besøksdato: 2. juni 2022; Nasjonal vegdatabank-ID: 1014908244.

Kilder

  • Rune Midtskogen: Fredrikstads nye løft, Teknisk Ukeblad 2411