I dagens verden har Uvea fått enestående relevans. Enten det er innen politikk, teknologi, vitenskap eller kultur, har Uvea blitt et tema for konstant debatt og refleksjon. Dens implikasjoner og konsekvenser når alle samfunnssfærer, og genererer både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen av Uvea på ulike områder, analysere dens forskjellige fasetter og tilby en global visjon om dens innflytelse i dagens verden.
Uvea | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Geografi | |||
Plassering | Stillehavet | ||
Øygruppe / del av | Wallisøyene | ||
Areal | 77,9 kvadratkilometer[1] | ||
Lengde | 15,2 kilometer | ||
Bredde | 7,8 kilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | Frankrike | ||
Posisjon | |||
![]() Uvea 13°18′S 176°12′V | |||
Uvea, også kjent som Wallisøya (engelsk: Wallis Island), er ei vulkansk øy i Polynesia i Stillehavet som utgjør en del av det franske oversjøiske samfunnet Wallis- og Futunaøyene. Den har et areal på 77,5 km² og en omkrets på om lag 50 km. I 2013 hadde den 8 584 innbyggere, og er dermed den mest befolka øya i øygruppa.[2] Wallis- og Futunaøyenes hovedstad, Matāʻutu, befinner seg på Uvea. På Uvea snakkes det wallisisk (65,7 % av befolkninga) og fransk.