I denne artikkelen vil temaet Utvandring bli behandlet uttømmende, og analysere hovedaspektene og ta for seg de forskjellige perspektivene som finnes på saken. Utvandring er et tema som har skapt stor interesse både i fagmiljøet og i samfunnet generelt, på grunn av sin relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Gjennom disse sidene vil Utvandring bli undersøkt fra ulike tilnærminger, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Ved å gå gjennom ulike kilder og presentere konkrete caser vil leseren få en bred forståelse av Utvandring og dens implikasjoner i dag.
Utvandring eller emigrasjon (latin emigratio «utvandring», av emigro «utvandre») er å forlate sitt bosted for å bosette seg utenlands. Det er det samme som innvandring, bare sett fra det opprinnelige bostedet. Grunnene til at folk utvandrer kan være mange, men skyldes ofte politiske, religiøse eller økonomiske årsaker.[1]
Å ekspatriere (fra fransk; expatrier) er å sende eller forvise en person fra vedkommendes fedreland, mens den refleksive formen å ekspatriere seg er å forlate sitt fedreland for å ta varig opphold i et annet land.
Den høye andelen norskamerikanere skyldes norsk utvandring til USA på 1800- og 1900-tallet. Til Norge i har mange utvandret fra Polen.
Under Vietnamkrigen utvandret rundt ett hundre tusen av USAs borgere for å slippe tvangsutskrivning til militærtjeneste som kunne føre til oppdrag utenfor landets grenser.[2]