Ursus deningeri

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Ursus deningeri, og utforske dens forskjellige fasetter, egenskaper og betydning i dagens samfunn. Fra dens innvirkning på historien til dens relevans i den moderne verden, har Ursus deningeri fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og entusiaster. Langs disse linjene vil vi ta for oss dens opprinnelse, evolusjon og innflytelse på så forskjellige felt som kultur, teknologi, vitenskap og kunst. For å fullt ut forstå omfanget av Ursus deningeri, vil vi dykke ned i en detaljert analyse som vil belyse dens betydning innenfor ulike kontekster og dens relevans i hverdagen.

Ursus deningeri
Skalle fra Atapuerca i Spania
Nomenklatur
Ursus deningeri
von Reichenau, 1904
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenrovdyr
Familiebjørnefamilien
SlektUrsus
Alder pleistocen
Økologi
Utbredelse: Eurasia
Tannformel I C P M
30–38 = 3 1 1–3 2
3 1 1–3 3
Tannformel Ursus deningeri

Ursus deningeri er en utdødd bjørneart som var utbredt i Eurasia i pleistocen.

I tidlig pleistocen levde bjørnen Ursus etruscus i Europa. Den kan være stamfar til to utviklingslinjer. Den ene, de arctoide bjørnene, leder fram til den nålevende brunbjørnen (U. arctos). Den andre utviklingslinja er de spelaeoide, som i Europa kulminerte med hulebjørnen (U. spelaeus).[1][2][3]

Den spelaeoide utviklingslinjen er helt utdødd. Den kjennetegnes av reduksjon i antall premolarer (framjeksler). Det er beskrevet mange arter, men de fleste regnes nå som synonymer for den formrike U. deningeri. Antall premolarer hos denne store arten varierer fra én til tre. De europeiske formene fra yngre pleistocen regnes til de mer spesialiserte U. spelaeus og U. ingressus.[2][3][4][5]

En mindre art, Ursus savini, blir av mange regnet som stamfar for U. deningeri, men den representerer kanskje heller en selvstendig utviklingslinje. Den er mest kjent fra steppene i Øst-Europa og sørlige Sibir, men funn er gjort fra England til Kolyma i nordøstlige Sibir. U. rossicus og U. uralensis regnes som synonymer for U. savini.[1][3][4]

Man trodde tidligere at de spelaeoide bjørnene bare levde i Europa østover til Ural og sørøstover til Kaukasus. I de siste tiåra er det gjort funn av Ursus deningeri i Israel, Transkaukasia, Kirgisistan, Transbajkal, Kina, ved elva Jana i Nord-Sibir og kanskje i Mongolia og Korea. Evnen til å tilpasse seg ulike miljøer under pleistocen må ha vært stor.[4][5][6]

Referanser

  1. ^ a b Kurtén, B. (1964). Istidens djurvärld. Stockholm: Aldus/Bonniers. s. 84–88. 
  2. ^ a b Torres, T. (1992). «The European descendents of Ursus etruscus C. Cuvier (Mammalia, Carnivora, Ursidae)» (PDF). Boletín Geológico y Minero. 103 (4): 12–22. ISSN 0366-0176. 
  3. ^ a b c Wagner, J. (2010). «Pliocene to early Middle Pleistocene ursine bears in Europe: a taxonomic overview». Journal of the National Museum (Prague), Natural History Series. 179 (20): 197–215. ISSN 1802-6850. 
  4. ^ a b c Sher, A.V. m.fl. (2011). «The first record of “spelaeoid” bears in Arctic Siberia» (PDF). Quaternary Science Reviews. 30 (17–18): 2238–2249. Bibcode:2011QSRv...30.2238S. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2010.10.016. 
  5. ^ a b Knapp, M. m.fl. (2009). «First DNA sequences from Asian cave bear fossils reveal deep divergences and complex phylogeographic patterns». Molecular Ecology. 18 (6): 1225–1238. ISSN 1365-294X. PMID 19226321. doi:10.1111/j.1365-294X.2009.04088.x. 
  6. ^ Qigao Jiangzuo m.fl. (2018). «Presence of the Middle Pleistocene cave bears in China confirmed – evidence from Zhoukoudian area». Quaternary Science Reviews. 199: 1–17. Bibcode:2018QSRv..199....1J. ISSN 0277-3791. doi:10.1016/j.quascirev.2018.09.012. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata