I dag fortsetter Urin å være et tema med stor relevans i dagens samfunn. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder av livene våre, fra teknologi til politikk, kultur og økonomi. Det er et tema som har skapt debatter, motstridende meninger og har skapt betydelige endringer i måten vi lever og oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Urin og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på i dag.
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Urin eller tiss er et avfallsstoff som utskilles fra kroppen i nyrene og samles opp i urinblæren, fra hvor væsken ledes ut av kroppen via urinrøret gjennom prosessen som kalles urinering. Urin består av vann og oppløste avfallsstoffer som inneholder urinstoff som kreatinin og andre nitrogenholdige avfallsprodukter fra stoffskiftet, samt natriumklorid og andre uorganiske forbindelser.
Urinen inneholder i utgangspunktet få bakterier, men etter en liten stund i luft vil det dannes bakterier som formerer seg raskt. Fargen på urinen varierer normalt mellom ganske gjennomsiktig klar til gulaktig, men ved sykdom kan den skifte farge og /eller inneholde bunnfall. Urin brukes ofte innen medisin til å teste pasienter for sykdommer, eksempelvis diabetes.
Også oldtidens greske legekyndige var opptatt av urinens farge, lukt og smak, og brukte observasjoner av dette som kriterier for behandling av sykdommer. Dette med røtter tilbake til sumerisk og babylonsk praksis. Middelalderens urin-hjul koblet fargen på urinen til sykdommer.[1] Metoden var i bruk opptil midten av 1800-tallet.[2][3]