I dagens sammenheng har Universitetet i Beograd blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder. Dens relevans og virkning har skapt bred interesse og debatt blant eksperter og samfunnet generelt. Denne artikkelen tar sikte på å analysere og utforske ulike aspekter knyttet til Universitetet i Beograd, og gir en omfattende visjon som lar leserne fullt ut forstå betydningen og omfanget. Langs disse linjene vil ulike perspektiver og tilnærminger bli tatt opp, med det formål å tilby en komplett og berikende visjon om Universitetet i Beograd. Uten tvil vil denne lesningen være av interesse og nyttig for alle som er interessert i å forstå dette spennende emnet ytterligere.
Universitetet i Beograd | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Grunnlagt | 1808 | ||
Type | statlig | ||
Rektor | Vladimir Bumbaširević | ||
Beliggenhet | Beograd, Serbia | ||
Studenter | 89 827 (2006) | ||
Ansatte | 4 289 (2006) | ||
Medlemskap | European University Association[1] Confederation of Open Access Repositories[2] Agence universitaire de la Francophonie[3] | ||
Nettsted | https://www.bg.ac.rs/ | ||
Erstatter | Beogradskij Litsej | ||
![]() 11 nummererte markører
1 = Universitetsbiblioteket i Beograd
2 = University of Belgrade School of Medicine 3 = Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd 4 = University of Belgrade Faculty of Organizational Sciences 5 = University of Belgrade Faculty of Economics 6 = University of Belgrade School of Electrical Engineering 7 = University of Belgrade Faculty of Architecture 8 = University of Belgrade Faculty of Civil Engineering 9 = Chemistry Faculty, University of Belgrade 10 = University of Belgrade Faculty of Philology 11 = Univerzitet u Beogradu. Tehnički fakultet u Boru 44°49′07″N 20°27′27″Ø | |||
Universitetet i Beograd (Universitet u Beogradu , UuB) er et statlig, ledende universitet i Beograd i Serbia. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad.
UuB ble grunnlagt i 1808, og ble i 1838 slått sammen med et lycée i Kragujevac. Den mest kjente rektoren var geografen Jovan Cvijić (1865–1927). Under Jugoslavia vokste universitetet sterkt, og tiltrakk seg mange utenlandske studenter. På 1990-tallet var studentene spydspisser i motstanden mot regimet til Slobodan Milošević, og demonstrasjonene rystet regimet særlig i 1991, 1996 og 1997.
Det er 31 fakulteter og 8 vitenskapelige forskningsinstitutter ved UuB. Fagkretsen er svært bred, her finner man 150 grunnprogrammer og fordypninger innen teknologi, samfunnsfag, språk og humaniora, naturfag, medisin, jus, teologi og andre disipliner.
Under og etter krigene på Balkan 1992–2000 startet en alvorlig forfallsperiode ved universitetet, og mange studenter foretrakk utenlandske læresteder eller tok jobb i utlandet umiddelbart etter endt studium.
De viktigste og mest kjente fakultetene ved UuB er:
Tidligere studenter ved universitetet har blant andre vært: