Umesamer

I dagens verden har Umesamer fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i politikk, kultur, teknologi og folks daglige liv. Umesamer har skapt debatter, kontroverser og betydelige endringer som har preget et før og etter i nyere historie. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Umesamer, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til dens konsekvenser, vil vi analysere i detalj rollen som Umesamer spiller i den nåværende verden og dens projeksjon inn i fremtiden.

Umesamene er den nest sydligste av de samiske gruppene, og bor langs og nord for Umeälven.

Umesamer er en etnisk gruppe blant samene, som geografisk befinner seg mellom pitesamer i nord og sørsamer i sør. Som etnisk gruppe skiller umesamene seg fra andre samiske grupper med et eget samisk språk, umesamisk.

I Norge ble umesamisk talt i Rana, Hemnes og Korgen,[1] men denne folkegruppen er blitt assimilert.[2]

I 1995 fantes det, ifølge M. Krauss, 1 000 etniske umesamer igjen i Sverige, fordelt i Lycksele, Malå, området omkring Tärnaby, og i Sorsele. Ifølge språkforskeren Trond Trosterud, var det i 2003 bare noen få igjen som snakket umesamisk, alle eldre.[3] Katarina Barruk (født 1994) synger på umesamisk.

Referanser

  1. ^ «Fakta om samiske språk». Sametinget. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 16. desember 2015. 
  2. ^ «Europeiske samer». Riddoduottarmuseat. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 16. desember 2015. 
  3. ^ Jon Peder Vestad: «Pitesamisk senter er opna» Arkivert 31. desember 2011 hos Wayback Machine., Mål og middel, 30. juni 2003.

Litteratur

  • Gordon, Raymond G., Jr. (ed.): Ethnologue: Languages of the World, 15. utgave. Dallas, Texas: SIL International, 2005.
Autoritetsdata