I denne artikkelen vil vi utforske temaet Ultras i dybden, analysere dets betydning i den nåværende konteksten og dets innflytelse på ulike aspekter av samfunnet. Opp gjennom historien har Ultras spilt en avgjørende rolle i menneskers liv, deres utvikling og utvikling. Fra sin opprinnelse til i dag har Ultras vært gjenstand for debatt, studier og interesse av eksperter og fans. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å belyse de ulike aspektene knyttet til Ultras, og undersøke dens innvirkning på kultur, økonomi, politikk og andre områder av dagliglivet.
Ultras er en betegnelse på grupper av supportere, hovedsakelig innen fotball.
De første ultrasgruppene oppstod i Italia i 1960- og 70-årene og bestod av fotballsupportere i alderen 15–25 år. De skilte seg klart ut fra den klassiske modellen av en voksen fotballsupporter. De samlet seg i de billigste seksjonene av arenaene og hengte opp bannere med gruppens navn og gjerne navnet på den delen av tribunen de stod på. Ultrasenes klesstil var preget av Doc. Martens, bombejakker og liknende.
Fra starten av utmerket de seg spesielt gjennom deres nye stil å støtte laget på, og på sett og vis «delta» i kampen. Fra de brasilianske klackene kom bruken av trommer og fra England kom bruken av skjerf. På denne måten de tok mer del i kampen enn tidligere, og ble den «tolvte» spilleren. De tok i bruk forskjellige typer pyroteknikk, bengalske lys, bluss, røyk og raketter. Konseptet «tribunekoreografi» oppstod for første gang og ultrasgruppene ble mer organiserte. Koreografien, såkalt tifo, ble det som kjennetegner den italienske stilen. Store spektakulære fargerike show med visuell effekt.
Noen grupper baserte seg helt enkelt på å høre til et spesielt område i lagets by (kjernen i Sampdoria Ultras kom fra Genova-forstaden Sestri Ponente. Mange av deres medlemmer hørte allerede til politiske grupper eller rørsler og det var karakteristikken til disse ekstreme politiske gruppene, tilhørighetsfølelsen og kameratskapet som gjorde at gruppene stod såpass sterkt. Dette gjorde at gruppene på noen timer kunne samle flere hundre mann.
Et annet aspekt som er unikt for ultraser er den sterke seksjonsfølelsen. Mange seksjoner var opptatt av vanlige fanklubber som ble tvunget til å flytte flagget sitt for å gjøre plass til ultrasenes banner. Motivene på disse bannerne var for det meste ville dyr (løver, pantere og tigre), våpen og annet.
For disse gruppene var det viktig at de skulle finansiere seg selv. De skulle ikke støttes av klubben og hadde ofte pengeinnsamlinger hvor alle ga litt. Alle medlemmene hadde sine egne oppgaver. Noen kjøpte maling, noen stoff, andre trommer og noen pyro.