I dagens verden er Ubuntu-Server et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, har Ubuntu-Server blitt et tema av allmenn interesse som har skapt heftige diskusjoner og lidenskapelige debatter. Fra fremveksten til utviklingen i dag, har Ubuntu-Server satt et uutslettelig preg på historien, noe som gjør det til et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dets sanne omfang og mening i dagens verden.
Ubuntu-Server | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Utvikler(e) | Canonical | ||
Utgitt | 2006 | ||
Nyeste versjon | Server 23.10.1 (stabil versjon; 16. oktober 2023)[1] | ||
Plattform | x86-arkitektur, IA-32, x86_64, PlayStation 3, UltraSPARC, ARMv7, ARMv8-A | ||
Bygger på | Debian[2][3] | ||
Oppdateringsmetode | Advanced Packaging Tool[3] | ||
Lisens | GNU General Public License | ||
Nettsted | www.ubuntu.com (en) |
Ubuntu-Server er en offisiell versjon av Ubuntu fra Canonical Ltd som er beregnet på tjenere uten behov for et skrivebordsmiljø.
Ubuntu-Server er den ordinære Ubuntu, men uten pakkene som inngår i skrivebordsmiljøet.
Dersom man vil bruke Ubuntu-Server, må man kunne bruke et Unix kommanodlinjegrensesnitt.
Ubuntu-Server støtter i tillegg til x86, offisielt x86-64 og SPARC, men det finnes også uoffisielle versjoner for PowerPC.