I dagens verden er Tønne (flatemål) et tema som har fått enestående relevans. Enten det er på den vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle sfæren, har Tønne (flatemål) blitt et interessepunkt og konstant debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Tønne (flatemål) fått nye dimensjoner og utfordringer, og påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tønne (flatemål), fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere betydningen i den nåværende konteksten og reflektere over fremtiden.
Tønne eller tønneland er et gammelt flatemål og tilsvarer et område på 3 937 m², som tilsvarer det areal som skulle kunne sås med en tønne såkorn. Målet omfattet følgelig bare produktiv dyrket jord, og ikke utmark.[trenger referanse]
Et tønneland utgjøres av 4 mål. Et mål er altså 984 m² ifølge disse betegnelsene. I dag brukes fortsatt betegnelsen mål, men da om et areal på 1 000 m².
Enheten varierte likevel noe i praktisk bruk.[1] Undervarianter av denne enheten er kornmål, rugmål, høymål og ertemål.