I dagens artikkel skal vi utforske Tysbastslekta i dybden, et tema som har fanget interessen til mange mennesker de siste årene. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på vårt nåværende samfunn, er Tysbastslekta et tema som har vekket nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver, undersøke deres innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet og undersøke deres relevans i den aktuelle konteksten. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Tysbastslekta og oppdag alt dette temaet har å tilby. Ikke gå glipp av denne omfattende utforskningen som vil åpne øynene dine for nye ideer og tilnærminger til Tysbastslekta!
Tysbastslekta | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Daphne L. | |||
Populærnavn | |||
tysbastslekta | |||
Hører til | |||
tysbastfamilien, Malvales, Rosidae | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 50–95 | ||
Utbredelse: | Eurasia, Nord-Afrika | ||
Inndelt i | |||
|
Tysbastslekta (Daphne) er en planteslekt i tysbastfamilien.
De er løvfellende eller eviggrønne busker. Bladene er helrandede, har svært kort stilk og sitter nesten alltid spredt. Blomstene dufter sterkt og har ikke egentlige kronblad, men begeret er vokst sammen til et rør med fire fliker som minner om kronblad. De eviggrønne artene har ofte grønne blomster, mens de løvfellende som regel har rosa blomster, men det finnes også andre blomsterfarger som gul, hvit og purpur. Mange blomstrer svært tidlig, seint på vinteren eller tidlig på våren. Frukten er en mellomting mellom en steinfrukt og et bær og er meget giftig for mennesker, men ufarlig for fugler.
Slekta er utbredt i de tempererte og subtropiske delene av Eurasia og Nord-Afrika fra Azorene i vest til Kamtsjatka i øst. Det er 19 arter i Europa. I Norge finnes én art, tysbast (Daphne mezereum). Flere av artene i slekta dyrkes i hager.