Betydningen av Tropehjelm er udiskutabel i dagens samfunn. I flere tiår har Tropehjelm vært et tilbakevendende tema i debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Dens innflytelse spenner fra personlige, sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle aspekter, og påvirker måten folk nærmer seg dagliglivet. Tropehjelm har vært gjenstand for oppmerksomhet fra akademikere, vitenskapsmenn, opinionsledere og fagfolk, og har forsøkt å forstå omfanget og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj relevansen av Tropehjelm og dens innvirkning på det moderne samfunnet.
Tropehjelm, også kalt tropehatt og stanleyhatt, er en lett, melonformet hjelm eller stiv hatt med brei skygge som skal beskytte mot sterkt solskinn og regn. Slike hodeplagg er ofte laget av kork overtrukket med tekstil. De har særlig blitt brukt i tropene og andre varme strøk av folk fra de tidligere vestlige kolonimaktene. Tropehjelmer har blitt båret både som militære og sivile hodeplagg, vanligvis i lyse farger som hvitt, khaki og beige, og ofte sammen med et uniformliknende turantrekk.
Tropehjelmen er historisk sett en videreutviklet variant av den såkalte casquen, på dansk og svensk kalt kaske og kask, en høy soldathjelm av lær delvis besatt med metall, som ble vanlig over hele Europa tidlig på 1800-tallet. En annen videreføring av casque-hjelmen er den tyske pikkelhjelmen med pigg på toppen, som var i bruk fram til første verdenskrig. Også den høye, svarte politihjelmen custodian helmet er en type casque. Den er særlig kjent fra britiske bobbies, men ble tidligere også brukt i USA, Italia og andre steder.
Tropehjelmer har tradisjonelt blitt laget av kork, pappmasjé eller margen i karplanter, derav navnet pith helmet, det vil si «marghjelm», på engelsk.
Betegnelsen stanleyhatt viser til Afrikas berømte walisisk-amerikanske oppdagelsesreisende og eventyreren Henry Morton Stanley (1841–1904) som bar en slik hjelm.