I den moderne verden har Trope (litteratur) blitt stadig viktigere. Enten det er på det faglige, arbeidsmessige, sosiale eller kulturelle feltet, har Trope (litteratur) blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Dens relevans har overskredet geografiske og kulturelle barrierer, og har betydelig innvirkning på folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Trope (litteratur), fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten og motsetningene rundt Trope (litteratur), med sikte på å forstå dens rolle i samtidsverdenen ytterligere.
Trope (fra gresk tropos) i litterær betydning et felles mønster, et tema, eller et motiv i litteraturen. Tropologi er bruken av troper i tale (retorikk) eller i skrift (litteratur).
Ett eksempel på litterær trope er «misforstått monster»; Frankenstein er historien som benytter denne tropen og som deretter dannet grunnlaget for tallrike tilsvarende litterære fortellinger i litteratur, tegneserier, og film. Litterære troper kan henvise til figuren (eksempelvis «den edle villmann»), handlingsforløpet (eksempelvis den intelligente rømningen fra et fengsel) eller rammen («det hjemsøkte slottet»).
I bibelfortolkning er tropologi fortolkningen av skriftens overførte betydning, bokstavelige betydning eller Guds hensikt med betydningen av Bibelens ord, og kan enten være den overførte eller den direkte betydningen, hvor førstnevnte henviser til ordenes inspirerte betydning knyttet til personer, gjenstander eller handlinger i Det gamle testamentet.
Nettstedet TVtropes har ei lang og utførlig liste over faste troper i alle medier, med en selvsagt hovedvekt på amerikansk og engelsk media (og/eller internasjonal litteratur). Lokale troper kan ikke lett oversettes, og norsk media og litteratur har en håndfull slike:
Alt dette er troperinger som springer ut av norsk historie og miljø, trolig lite kjent andre steder.