Trollhättefallene
I denne artikkelen skal vi snakke om Trollhättefallene, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Trollhättefallene er et tema av stor relevans i dagens verden, og dets implikasjoner dekker et bredt spekter av sektorer og disipliner. Derfor er det viktig å forstå hva Trollhättefallene er, hvordan det har utviklet seg over tid og hvilken innvirkning den har på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Trollhättefallene, fra dens historie til dens praktiske anvendelser, for å gi en omfattende visjon om dette emnet som har blitt en grunnleggende del av vår virkelighet.
| Trollhättefallene | |||
|---|---|---|---|
 Trollhättefallene fotografert på «Fallens dagar», 18. juli 2004 | |||
| Land |  Sverige | ||
| Beliggenhet | Trollhättan | ||
| Elv | Göta älv | ||
| Fallhøyder – Totalt fall | 32 m | ||
| Tekniske inngrep | Hojum og Olidan kraftverker | ||
Posisjonskart   Trollhättefallene Trollhättefallene (Västra Götaland) | |||
 Trollhättefallene 58°16′54″N 12°16′42″Ø | |||
Trollhättefallene er en foss- og strykstrekning i Göta älv i Sverige. Fallene begynner ved Malgöbroen i det sentrale Trollhättan, og har en samlet fallhøyde på 32 meter, noe som utgjør mesteparten av den totale høydeforskjellen på 44 meter mellom Vänern och Kattegat. Da elva ennå var uregulert var vannføringen i fallene 900 m³/s, og fallene strekte seg ned til Olidehålan, der den nederste delen ble kalt Helvetesfallet.
Vannføringen utnyttes idag til kraftproduksjon i de to kraftverkene Hojum og Olidan, som ligger på østsiden av elva. Imidlertid tillates elva fra tid til annen å følge sitt opprinnelige løp gjennom fallene, enten for å regulere vannstanden i Vänern eller som en turistattraksjon. I sommermånedene slippes vann i fossen i 10-15 minutter om ettermiddagen hver dag. Vannføringen er da rundt 300 m³/s, og Trollhättefallene er i dag en av Vest-Sveriges fremste turistattraksjoner.[1]
Vannkraften i fallene har gjennom århundrene blitt brukt som drivkraft til kverner og sager. På 1700- og 1800-tallet ble virksomhetene langs elva større i omfang, og i 1800 ble de første slusene forbi fossen bygget. I 1910 sto Olidan kraftverk ferdig, og da Hojum kraftverk kom til i 1943 ble hele vannføringen i elva ført gjennom turbinene, og Trollhättefallene stilnet. Ruiner fra den tidligere industrien som lå langs elva er fremdeles synlig nedenfor demningene.[2]
Referanser
- ^ «Trollhättefallen, Trollhättan». vastsverige.com. Turistrådet Västsverige. Besøkt 27. august 2018.
- ^ «Trollhättans historia». trollhattan.se. 14. juni 2018. Besøkt 27. august 2018.
Eksterne lenker
- (en) Trollhättan Falls – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
