Trefningen ved Köpmannabro

I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Trefningen ved Köpmannabro fra ulike perspektiver og innfallsvinkler. Trefningen ved Köpmannabro er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og dype refleksjoner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene som utgjør Trefningen ved Köpmannabro, fra dens historie og utvikling til dens implikasjoner i dagens samfunn. Dens forgreninger i den sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske sfæren vil bli undersøkt, for å gi en omfattende og detaljert visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Gjennom uttømmende analyse søker vi å belyse Trefningen ved Köpmannabro og dets konsekvenser, og åpner døren for kritisk og konstruktiv refleksjon som inviterer til overveielse og dialog.

Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.

Trefningen ved Köpmannabro
Konflikt: Hannibalsfeiden
Dato 19. januar 1645 Sted Köpmannabro syd for Åmål på vestsiden av Väneren i Dalsland Resultat Norsk seier
Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
oberst Johan Wrangel	oberst Henrich Bielche
Styrker
600 ryttere og 200 fotfolk	To infanteriregimenter, et rytterkompani og et dragonkompani
Tap
Ukjent	Ukjent

Trefningen ved Köpmannabro fant sted mellom en svensk hæravdeling fra Vänersborg og Bielches hæravdeling som fortsatte vinterfelttoget inn i Dalsland mens stattholderen Hannibal Sehested tok juleferie i Norge.

Bielche vant trefningen og avverget kontakt mellom det svenske forsvaret i Karlstad i nord og festningen i Vänersborg, under et kavalerisammenstøt uten nåde. Etter å ha slått den svenske fortroppen satt de norske rytterne etter, bare for å bli slått tilbake av et energisk svensk motangrep.

Etter de første kampene oppdaget Wrangel at den norske hovedstyrken i slagorden hadde numerisk overlegenhet, og trakk seg tilbake sørover.

Autoritetsdata