Denne artikkelen vil utforske temaet Torstein Grythe fra ulike perspektiver og tilnærminger, med sikte på å gi leseren en dyp og fullstendig forståelse av dette temaet som er så relevant i dag. Historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige aspekter knyttet til Torstein Grythe vil bli tatt opp, for å gi en helhetlig og helhetlig visjon om dens betydning og virkning på ulike områder. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi søke å tilby leseren en komplett og oppdatert visjon av Torstein Grythe, med det formål å fremme en kritisk og berikende refleksjon rundt dette temaet og dets innvirkning på dagens samfunn.
Torstein Grythe | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. nov. 1918[1]![]() | ||
Død | 1. mai 2009[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Dirigent ![]() | ||
Utdannet ved | Norges musikkhøgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Juryens hederspris i Spellemannprisen (1990) (sammen med: Marie Foss) Ridder av St. Olavs Orden | ||
Torstein Eliot Berg «Totto» Grythe (født 24. november 1918, død 1. mai 2009) var guttekoret Sølvguttenes stifter, og var fra starten i 1940 til 2004 korets dirigent. Han har med dette verdens lengste karriere som dirigent, ifølge Guinness rekordbok i 2004.
Grythe startet ti år gammel i koret Olavsguttene ledet av Ragnvald Bjarne, og sang sammen med blant andre Knut Nystedt. Han ble tidlig meget opptatt av guttekor og bestemte seg for å bruke sitt liv til å arbeide med det.[trenger referanse] Han sang under Arild Sandvold i Oslo Domkor og fungerte der som en slags andredirigent og musikalsk assistent. Etter hvert ble han dirigent for en mindre gruppe av Domkoret som gjorde litt mindre kirkelige opptredener. Disse ble under den andre verdenskrig svært populære[trenger referanse] og dannet grunnlaget for det koret som i dag heter Sølvguttene. Torstein Grythe var utdannet skredder og sydde selv korets første drakter som var sølvfargede.
Totto gjorde en unik innsats for guttekor i Norge i de 64 årene han dirigerte Sølvguttene. For sin innsats med Sølvguttene fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull, St. Olavs Orden, juryens hederspris under Spellemannprisen 1990 og Gammleng-prisen i klassen veteran i 1996. Grythe er også æresmedlem av Fonoko, Foreningen norske kordirigenter. I 1991 mottok han St. Hallvard-medaljen.[2]
I tillegg til den musikalske ledelse av Sølvguttene har han dirigert andre kor, og vært musikklærer ved Foss gymnas fra 1955 til 1972. Fra 1972 til 1987 var han lektor ved Oslo lærerhøgskole.