Torres Strait-øyfolkets tema er et som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I flere tiår har Torres Strait-øyfolket vært gjenstand for debatt, diskusjon og analyse i ulike samfunnssektorer. Dens innflytelse har blitt følt i politikk, økonomi, kultur og dagligliv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Torres Strait-øyfolket, fra dens opprinnelse og utvikling til dens virkning i dag. Gjennom en flerfaglig tilnærming vil vi fordype oss i de ulike perspektivene som finnes på Torres Strait-øyfolket og hvordan disse har formet vår forståelse og oppfatning av dette fenomenet.
![]() | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger norskflikk og wikilayout |
Torres Strait-øyfolket er et urfolk på øyene i Torresstredet, som er en del av Queensland, Australia. De er melanesisk kulturelt knyttet til kystfolket i Papua Ny-Guinea. De anses å være atskilt fra resten av Australias aboriginere. Det er også to lokalsamfunn på den nærliggende kysten av fastlandet Australia ved Bamaga og Seisia.[1][2]
Det bor 6800 mennesker i Torresstredet og ytterligere 42 000 som bor utenfor, hovedsakelig i Nord Queensland og spesielt i Townsville og Cairns. Øyboerne handler også med folket i New Guinea.[3][4]
Torres Strait-øyfolket har en unik kultur, som er utviklet basert på øyas forutsetninger.
Arkeologiske, språklige og folkehistoriske kilder tyder på at kjernen i øykulturen er papuo-austronesisk. Dugong, skilpadder, kreps, krabber, skalldyr, fisk fra revene og vill frukt og grønnsaker ble tradisjonelt jaktet og samlet og var en viktig del av deres livsstil. Tradisjonell mat spiller en viktig rolle i seremonier og feiringer, selv når de ikke bor på øyene. Dugong- og skilpaddejakt samt fiske blir sett på som en måte å videreføre øyboernes tradisjonen med å være nært knyttet til havet. Urfolket i Torresstredet har en tydelig kultur som har små varianter på de forskjellige øyene der de bor. Kulturell praksis deler likheter med australsk aboriginsk og papuansk kultur. Historisk sett har de en muntlig tradisjon, med historier overlevert og kommunisert gjennom sang, dans og seremoniell fremføring. Som sjøfolk har sjø, himmel og land en sterk rolle i sine historier og kunst.[5][6]
Kala Lagaw Ya, Kalau Kawau Ya, Kulkalgau Ya og Kawalgau Ya, som er nær beslektet dialekter, snakkes på de nordlige, vestlige og sentrale øyene. Disse er relatert til australske språk. Meriam Mir, som er i slekt med det papuanske språket, snakkes på de østlige øyene.[7][8][9][10]