I denne artikkelen vil Torleiv Bjørgum og dens innvirkning på ulike sider ved dagens samfunn bli diskutert. Torleiv Bjørgum er et tema som har skapt stor interesse de siste årene, på grunn av sin relevans på ulike områder, som politikk, økonomi, teknologi og kultur. Gjennom de neste linjene vil utviklingen og implikasjonene av Torleiv Bjørgum bli analysert, så vel som dens innflytelse på menneskelig atferd og måten vi forholder oss til verden rundt oss på. Likeledes vil ulike perspektiver og tilnærminger angående Torleiv Bjørgum bli tatt opp, med det formål å gi en helhetlig visjon som lar oss forstå viktigheten og omfanget i dag.
Torleiv H. Bjørgum | |||
---|---|---|---|
Født | 25. mai 1921[1]![]() Rysstad[2] | ||
Død | 9. feb. 1990[1]![]() Rysstad[2] | ||
Beskjeftigelse | Musiker ![]() | ||
Søsken | Olav Bjørgum | ||
Barn | Hallvard T. Bjørgum[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Aust-Agder fylkeskulturpris (1971)[3] Spellemannprisen i folkemusikk/gammeldans (1990) (sammen med: Hallvard T. Bjørgum)[2] |
Torleiv «Taddeiv» Hallvardsson Bjørgum[4] (født 25. mai 1921, død 9. februar 1990) var en norsk sølvsmed, felespiller og kveder fra Rysstad i Setesdal.[5][6]
Bjørgum spilte primært hardingfele, men og dusinfele (det vil si vanlig fiolin) som var det vanlige i dalen fram til hardingfela overtok, trolig sist på 1800-tallet.[trenger referanse] Bjørgum opprettholdt den gamle setesdalsmusikken etter Faremo-spelemennene Olav Faremo og Tarjei Faremo født på 1790-tallet.[6][7] Hans fremste læremester var Andres K. Rysstad[8] (de to var naboer)[6] samt etter Knut Jonson Heddi og Anders Hovet.[9] Bjørgum holdt, slik som de gamle, fela et stykke nede på brystet[10] og brukte korte, krappe bogetak.[9] Den særegne bogeteknikken gav spillet hans et fengende og alderdommelig preg.[trenger referanse] Han utfoldet seg og som kveder, hadde en råkende replikk, og det hendte at han diktet stev. Han var og god utøver på munnharpe.[8][5]
De senere årene var han plaget med hjerteproblemer, men han rakk å spille inn plata Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal sammen med sønnen, Hallvard T. Bjørgum. Med denne fikk de Spellemannprisen 1990 i klassen folkemusikk/gammaldans.[8] Hallvard var fjorten år gammel da han sammen med faren spilte inn sitt første opptak.[6] Hallvard lærte felespill først og fremst av faren.[11] Torleiv Bjørgum vant landskappleiken flere ganger blant annet 1972, 1973 og 1976.[10][9] Han ble i 1971 tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris.[12]
At Bjørgum skulle komme til å dø på scenen mens han spilte til dans, sto i stil med hans spelemannstemperament. Musikken var hans liv, og han døde som han for en stor del hadde levd, med fele og boge i hendene.
Bjørgum var også sølvsmed,[8] og startet virksomheten Sylvartun i Rysstad, et senter for bygdekultur, i 1962. Den føres videre av sønnen[7] og datteren.
Sønnen Hallvard T. Bjørgum, som selv er en ledende spellemann, setter farens spillestil høyt, og har gitt uttrykk for at han neppe kommer til å mestre til fulle det helt spesielle som faren fikk til på fela.[trenger referanse]
Torleiv og Hallvard Bjørgum har bidratt til interesse for hardingfelemusikk sammen med blant andre Alfred Maurstad, Sigbjørn Bernhoft Osa, Hauke Buen og Annbjørg Lien.[13]