Torii
I dagens verden har Torii blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av enkeltpersoner. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i det akademiske feltet, sin innflytelse i arbeidslivet eller sin betydning i hverdagen, har Torii posisjonert seg som et sentralt tema i aktuelle samtaler og debatter. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Torii tiltrukket seg oppmerksomheten til både eksperter og nybegynnere, og skapt økende interesse for bedre å forstå implikasjonene og rollen i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Torii, dens betydning og dens innvirkning på ulike områder, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Torii (鳥居) er en tradisjonell japansk portal som vanligvis markerer inngangen til en shintohelligdom eller en hellig plass i naturen.
Den står som et skille mellom verdslig og sakralt, og som en påminnelse om at man bør rense seg rituelt før man trår inn på hellig grunn. De er tradisjonelt konstruert av tre og stein, og består av to vannrette bjelker som bæres av to loddrette påler. Vanligvis er de malt i sinober/vermillion (en klar rødoransje farge).
Toriier er også vanlige i buddhisttempler i Japan.
Den eldste omtale av en torii er i en tekst fra 922. Den eldste bevarte er en steintorii fra 1100-tallet.