I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Torgny Säve-Söderbergh, og utforske dens mange fasetter og betydninger. Torgny Säve-Söderbergh er et tema som har vekket interesse og debatt gjennom historien, og har blitt et møtepunkt for ulike perspektiver og disipliner. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag har Torgny Säve-Söderbergh satt et uutslettelig preg på samfunnet og kulturen. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i en oppdagelses- og refleksjonsreise om Torgny Säve-Söderbergh, og analysere dens innvirkning i ulike kontekster og dens relevans i menneskers liv. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Torgny Säve-Söderbergh, hvor vi vil oppdage dens betydning og betydning i samtiden.
Torgny Säve-Söderbergh | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. juni 1914[1]![]() Lunds domkyrkoförsamling | ||
Død | 21. mai 1998[1]![]() Uppsala domkyrkoförsamling | ||
Beskjeftigelse | Professor ![]() | ||
Far | Gotthard Söderbergh | ||
Mor | Anna Säve | ||
Søsken | Gunnar Säve-Söderbergh Per Säve-Söderbergh | ||
Nasjonalitet | Sverige[2][3] | ||
Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård[4] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Arbeidssted | Uppsala universitet[5] | ||
Torgny Säve-Söderbergh (født 29. juni 1914 i Lund, død 21. mai 1998) var en svensk forfatter, oversetter og professor i egyptologi.
Säve-Söderbergh disputerte allerede som tjuesjuåring med avhandlingen Ägypten und Nubien (1941) og foretok siden både arkeologiske og historiske undersøkelser, noe som ledet til at egyptologi ble et eget fag i 1947. Han var professor i egyptologi 1950-1980. Ved siden av sine forskningsrapporter var han flink til å popularisere, noe som viste seg i radioforedrag og i bøkene Egyptisk egenart (1945) og Faraoner och människor (1958). Da Aswandammen skulle bygges på 1960-tallet ble Säve-Söderbergh prosjektleder for en samnordisk ekspedisjon (1960–64) i UNESCOs store aksjon for å redde tempel og historiske kulturminner. Hele området ble arkeologisk undersøkt og mange tempel ble reddet. Den store mengden av funn og data fra den samnordiske ekspedisjonen ble publisert i fjorten volumer med Säve-Söderbergh som utgiver. En popularisert skildring hadde han i boken Uppdrag i Nubien: Hur världen räddade ett lands kulturminnen (1996) (Sitert fra Frängsmyr: Svensk idéhistoria (Natur och Kultur 2004)
Han ble innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1975.