Tone Wik

Denne artikkelen vil ta for seg Tone Wik, et høyaktuelt tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Tone Wik har vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens innvirkning, implikasjoner og mulige løsninger. Fra ulike perspektiver er det gjort et forsøk på å adressere Tone Wik på en omfattende måte, tatt i betraktning dens mange dimensjoner og kompleksitet. Slik sett søker artikkelen å bidra til diskusjonen rundt Tone Wik, ved å tilby en detaljert, begrunnet og objektiv analyse, som bidrar til berikelse av kunnskap om dette temaet.

Tone Wik
Født24. apr. 1957Rediger på Wikidata (67 år)
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Musikalsk karriere
InstrumentVokal
StemmetypeSopran

Tone Margaret Wik (1957–) er en norsk sopran som hovedsakelig konsentrerer seg om tidligmusikk, til dels også samtidsmusikk.

Liv

Tone Wik startet å synge i NRKs pikekor i sjuårsalderen, og fikk en solid grunnleggende sangerutdanning under Marie Foss' ledelse.[1] Deretter studerte hun ved Norges musikkhøgskole. Etterhvert utviklet interessen seg i retning av tidligmusikk, og hun studerte barokksang ved Koninklijk Conservatorium Den Haag.

Hun er medgrunnlegger av vokalensemblet Oslo Barokksolister og har vært leder av Steinerskolens Jentekor siden oppstarten i 1996. Hun er dessuten sanglærer ved Oslo musikk- og kulturskole og underviser i ensembledidaktikk ved Barratt Due musikkinstitutt.[1]

Karriere

Samarbeid

Tone Wik har vært solist med framtredende tidligmusikkdirigenter og -musikere: Andrew Manze, Joshua Rifkin, Andrew Parrott, Harry Christophers, Edward Higginbottom, Ketil Haugsand, Shalev Ad-El, Ronald Brautigam og Ryo Terakado og har framført musikk med internasjonalt kjente tidligmusikkensembler, som Concerto Copenhagen, The Bach Ensemble New York, Il Gardellino, Barokkanerne, Norsk Barokkorkester og Stavanger Symfoniorkester.[2]

Hun har sunget på flere internasjonale festivaler, som Tage Alter Musik Regensburg, Festival van Vlaanderen Brugge, Festival Musica Antica, Händelfestspiele in Halle, Barockfest Münster, Israel Festival, Brezice Festival, Musicantica Trento, Stockholm Early Music Festival, Oslo Kammermusikkfestival, Northlands Festival, Festspillene i Bergen og ULTIMA Oslo Contemporary Music Festival.[2]

Innspillinger

Tone Wiks første soloalbum, Dolcissimo Sospiro (2003, «søteste sukk»), inneholder musikk av komponister fra italiensk tidligbarokk: Sigismondo d'India, Giulio Caccini, Claudio Monteverdi, Biagio Marini, Paolo Quagliati og Tarquinio Merula. Mange er tonesatte tekster av poeten Ottavio Rinuccini. På albumet er også et verk av samtidskomponisten Ron Ford, Rinuccini, for voice, violin & cello, også det med tekster av Rinuccini.

Det andre soloalbumet, VIVALDI: “Bellezza Crudel” (2008, «grusom skjønnhet») med Barokkanerne, Per Hannisdal på fagott og Alexandra Opsahl på blokkfløyte, inneholder fire kantater og to konserter av Antonio Vivaldi.

I november 2016 kom Formosa Mea («min skjønnhet»), medvirkende er Vegard Lund (lutt), Karolina Radziej (barokkfiolin), Johan Mohn (blokkfløyte) og Christian Kjos (orgel). Albumet inneholder musikk av Francesca Caccini, Claudio Monteverdi, Stefano Bernardi, Girolamo Frescobaldi, Alessandro Piccinini, Biagio Marini, Alessandro Grandi, Tarquinio Merula, Sigismondo d'India, Johann Hieronymus Kapsberger og Bonifazio Graziani.

Stemme

Tone Wik har en lett, livlig og elegant stemme som står godt til tidligmusikkrepertoaret.[3][4] Anmeldere av soloalbumene bruker karakteristikker som « krystallklare skjønnhet og oversanselige uttrykksfylde»[5][6] og «en stemme med en fortapt skjønnhet og overjordisk renhet.»[7][8]

Diskografi

Deltar på

Referanser og noter

  1. ^ a b «Websidene til Steinerskolens Jentekor». Arkivert fra originalen 11. oktober 2014. Besøkt 7. oktober 2014. 
  2. ^ a b Tone Wik: Singer Arkivert 29. juni 2016 hos Wayback Machine., mic.no
  3. ^ «Her voice is light, agile, and elegant, and she's especially effective on several of the slightly later pieces on the disc, those that feature Baroque tunefulness in full flower.»
  4. ^ James Manheims anmeldelse av Dolcissimo Sospiro
  5. ^ «She has worked and performed with a panoply of renowned orchestras and conductors across Europe and America, and received due acclaim for her magnificent voice; its crystalline beauty and ethereal expressivity.»
  6. ^ bach-cantatas
  7. ^ Soprano Tone Wik has a voice of such forlorn beauty and ethereal purity that it perfectly suits Vivaldi’s theatricality.
  8. ^ Mike Birmans anmeldelse av VIVALDI: “Bellezza Crudel”[død lenke]

Eksterne lenker