Tom Vraalsen

I denne artikkelen skal vi gå dypere inn i Tom Vraalsen og utforske alle dens fasetter. Tom Vraalsen er et tema som har vakt stor interesse i samfunnet i nyere tid, og det er viktig å forstå dets betydning og dets innvirkning på våre liv. I løpet av de neste linjene vil vi analysere opprinnelsen til Tom Vraalsen, dens utvikling over tid og de forskjellige perspektivene som finnes på dette emnet. Vi vil også undersøke dens relevans i dagens verden og hvordan den har påvirket ulike aspekter av samfunnet vårt. Bli med oss ​​på denne oppdagelses- og refleksjonsreisen om Tom Vraalsen.

Tom Vraalsen
Født26. jan. 1936Rediger på Wikidata
Oslo
Død13. sep. 2021[1]Rediger på Wikidata (85 år)
Diakonhjemmet sykehus[1]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedHandelshøjskolen i Aarhus
Utenriksdepartementets aspirantkurs
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1987)
Storkorsridder av Royal Victorian Order (1994)
Norges bistandsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
RegjeringSyse
ForgjengerKirsti Kolle Grøndahl
EtterfølgerGrete Faremo
Norges ambassadør i Washington
1996 - 2001
ForgjengerKjeld Vibe
EtterfølgerKnut Vollebæk

Tom Eric Vraalsen (1936–2021) var en norsk diplomat og politiker (Sp). Han var bistandsminister i Syse-regjeringen 1989–1990.[2][3][4]

Etter Oslo handelsgymnasium gikk han på Handelshøjskolen i Århus og gjennomførte deretter Utenriksdepartementets aspirantkurs 1960-1961. Fra 1961 tjenestegjorde han i Utenriksdepartementet og ved ambassadene i Beijing, Kairo, Manila og Jakarta. Han var ministerråd ved den norske FN-delegasjonen i New York 1975–1979, spesialrådgiver i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1981–1982 og Norges faste representant ved FN i New York 1982–1989.[2]

Han var formann i Oslo Senterparti 1978-1980 og bistandsminister i Syse-regjeringen 1989-1990.[2]

Vraalsen hadde permisjon fra Utenriksdepartementet som direktør for samfunnskontakt i Saga Petroleum 1991–1992.[5] Deretter var han FNs generalsekretærs personlige utsending til Sør-Afrika i 1992[6][7] og Norges ambassadør i London 1994–1996, Washington, D.C. 1996–2001 og Helsingfors 2001–2003. Han hadde også oppdraget som FNs spesialutsending for Sudan 1998–2004 og var en viktig megler i Darfur-konflikten.[2][4][8]

Vraalsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1987[9] og storkorsridder av Royal Victorian Order i 1994. Han var æresdoktor ved amerikanske Augustana College og Luther College.[2]

Han vokste opp på Frogner i Oslo som sønn av Arne Vraalsen, direktør i Sørensen & Lies Kulkompani, og hustru Franciska Andresen.[2][10]

Han var gift med Viebecke Vraalsen (født Strøm), tidligere rådgiver i Utenriksdepartementet. Tom Vraalsen hadde sønnen Arne Vraalsen, grunnlegger av plastindustrikonsernet Polimoon, fra et tidligere ekteskap.[11]

Referanser

  1. ^ a b eavis.aftenposten.no
  2. ^ a b c d e f «Vraalsen, Tom Eric (1936–)». Stortinget. Besøkt 12. april 2016. 
  3. ^ Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad: Tom Vraalsen 1936-2021 - Minneord i Aftenposten 23. september 2021
  4. ^ a b Haga, Åslaug og Enger, Anne (4. oktober 2021). «Tom Vraalsen til minne». Nationen. Arkivert fra originalen 20. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022. 
  5. ^ «Tom Vraalsen blir olje-direktør i Saga». NTB. 7. januar 1991. 
  6. ^ «Tom Vraalsen til Sør-Afrika». NTB. 20. november 1992. 
  7. ^ Tessem, Liv Berit (26. januar 1996). «Arbeidshest med sjakett». Aftenposten (morgen utg.): 10. 
  8. ^ Sævereid, Harald Berg (24. januar 2011). «Superdiplomat Tom Vraalsens siste triumf». VG: 20–21. 
  9. ^ Norges statskalender 2008
  10. ^ Næringslivets menn i Norden (Eckardts bokhandel AS, Oslo 1950)
  11. ^ Torp, Olaf Chr. (1990). «Holand, Lisbeth». Stortinget i navn og tall: høsten 1989–våren 1993. Oslo: Universitetsforlaget. s. 156. ISBN 978-82-00-02996-0. 

Eksterne lenker