I dag er Tom Ford et tema som har stor relevans i samfunnet vårt. I årevis har det vekket interessen til spesialister og folk generelt, på grunn av dets mange fasetter og dets innvirkning på ulike områder. Gjennom historien har Tom Ford skapt debatt, kontrovers og i sin tur store fremskritt og innovasjoner. Det er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortsetter å utvikle seg over tid. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tom Ford, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse på hverdagen. På denne måten kan vi bedre forstå hvilken relevans Tom Ford har i dagens samfunn.
Tom Ford | |||
---|---|---|---|
Født | Thomas Carlyle Ford 27. aug. 1961[1][2][3][4] (63 år) Austin | ||
Beskjeftigelse | Manusforfatter, filmprodusent, filmregissør, motedesigner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | 7 oppføringer
Parsons The New School for Design (–1986)
American University of Paris St. Michael's High School Santa Fe Preparatory School Paris College of Art Bard College at Simon's Rock New York University | ||
Ektefelle | Richard Buckley (2014–2021) | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | CFDA Lifetime Achievement Award (2014)[5] | ||
Thomas Carlyle «Tom» Ford (født 27. august 1961)[6] er en amerikansk moteskaper, filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han ble først kjent som «creative director» hos Gucci og Yves Saint Laurent. I 2006 lanserte Ford sitt eget merke «Tom Ford». Ford har regissert filmene A Single Man (2009), som ble Oscar-nominert, og Nocturnal Animals (2016).
Ford ble i 1990 ansatt av daværende «creative director» hos Gucci, som på tiden slet økonomisk.[7] Fords rolle hos Gucci ble vokste raskt; innen seks måneder designet han herremote og like etter begynte han å designe sko. Da Richard Lambertson sluttet som designdirektør, tok Ford over posisjonen hans,[7] og fikk ansvaret for merkets «ready-to-wear»-klær, parfymer, image, reklame og butikkdesign. I 1993 hadde han ansvaret for elleve produktserier.[7] Han ble forfremmet til «creative director» hos Gucci i 1994. Innen 1999 var Gucci, som nesten var konkurs da Ford ble ansatt, verdsatt til 4 milliarder dollar.[8]
Da Gucci kjøpte opp Yves Saint Laurent (YSL) i 1999, ble Ford også «creative director» for dette merket.[9] Saint Laurent selv var imidlertid åpen om at han mislikte Fords designer.[10] Mens han var kreativ direktør for YSL vant Ford likevel moteprisen Council of Fashion Designers of America Awards flere ganger. På samme måte som i arbeidet sitt for Gucci, klarte Ford å gjøre merket mer mainstream.[11]
I april 2004 forlot Ford Gucci-gruppen etter at han og CEO Domenico de Sole, som blir omtalt som Fords partner i Guccis suksess, ikke klarte å bli enige med sjefen for Pinault Printemps Redoute over kontrollen av Gucci-gruppen..[12][13] Han har siden omtalt hendelsen som «knusende» og som en «midtlivskrise» fordi han hadde «lagt alt i det i 15 år».[14] Da Ford forlot selskapet i 2004, var Gucci-gruppen verdsatt til 10 milliarder dollar.[13] Fire personer ble ansatt for å dele på arbeidet som Ford hadde gjort.[15]
Etter at han forlot Gucci, lanserte Ford et merke for herremote som han oppkalte etter seg selv, «Tom Ford». Merket ble senere utvidet til å omfatte kvinnemote.
I mars 2005 annonserte Ford at han lanserte sitt eget filmselskap, Fade to Black. I 2009 gjorde han regidebuten sin med A Single Man med Colin Firth i hovedrollen, basert på romanen En mann alene av Christopher Isherwood.[7] Manuset ble skrevet av kanadieren David Scearce og Ford. Ford var også en av filmprodusentene.
A Single Man hadde premiere 11. september 2009 på filmfestivalen i Venezia, der den ble nominert til Gulløven. Firth, som hadde hovedrollen, vant en BAFTA-pris for beste mannlige hovedrolle, og ble nominert til en Oscar, Golden Globe, Independent Spirit Award og Screen Actors Guild Award.
I 2015 fikk Ford regissørrollen for Nocturnal Animals, en filmatisering av romanen Tony and Susan av Austin Wright. Filmen hadde premiere i 2016. Jake Gyllenhaal og Amy Adams hadde hovedrollene som Tony og Susan. Ford ble nominert til to Golden Globes for arbeidet med filmen (beste regi og beste manus).[16]