For tiden har Tollundmannen blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Enten i den sosiale, politiske, økonomiske eller kulturelle sfæren, har Tollundmannen fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og yrker. Dette fenomenet har vakt stor interesse på grunn av dets innvirkning på samfunnet og dets relevans i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Tollundmannen og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Tollundmannen generert diskusjoner og debatter som fortsetter å øke. Gjennom denne analysen søker vi ytterligere å forstå betydningen av Tollundmannen og implikasjonene det har på samfunnet vårt.
Tollundmannen er et spesielt godt bevart moselik, som ble funnet under torvutgravning i en myr nær Bjeldskovdal i Midtjylland i Danmark den 6. mai i 1950. Liket var i så god befatning at det ble rapportert til politiet i Silkeborg i den tro at det dreide som offeret for et nylig begått mord.[1]
Tollundmannen var mellom 30 og 50 år gammel da han ble kvalt og kastet i myra, altså eldre enn de fleste myrlikene som er funnet. Med sine 1,61 meter var han også svært kortvokst. Gjennomsnittshøyden for voksne skandinaviske menn i steinalderen var på 1,65 meter (tilsvarende kroppshøyden ca. 1850), men økte til et høydepunkt i jernalderen på 1,72 meter (mot 1,64 meter for kvinner). Tilsvarende kroppshøyde oppnådde man først igjen på 1900-tallet. Disse variasjonene skyldtes trolig vekslende kosthold og leveforhold, som var gode på Tollundmannens tid.[2] Rester etter tauet ble funnet omkring halsen på mannen, som trolig døde ca. 280 f.Kr. Man vet ingen ting om årsaken til at han ble drept. Han kan således ha vært et menneskeoffer eller en forbryter. Siden nakkevirvlene ikke er forskjøvet, må han ha blitt kvalt langsomt, ikke hengt.[3]
Tollundmannen finnes i dag utstilt ved Silkeborg Museum på Silkeborg hovedgård.
Han var ikke det første myrliket i området. Bare 80 meter unna hadde en bonde i 1938 funnet liket av Elling-kvinnen,[4] som levde i samme perioden som Tollundmannen, og var 25-30 år gammel da hun døde. Hun ble hengt i et lærbelte, og under fletten hennes finnes avtrykket løkken etterlot seg.[5] Elling-kvinnens lik var så ødelagt at man ikke kunne se om det var mann eller kvinne, og først i 1976 ble det skikkelig undersøkt.
Allerede i 1927 ble det første liket funnet i samme myren, men straks tildekket da en grøft raste sammen over det. Kanskje ligger det ennå rester av det i myren.[6]