I dag er Tofortannede pungdyr et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. I årevis har dette emnet fått betydelig relevans, og vekket interessen til eksperter, akademikere, fagfolk og allmennheten. Betydningen av Tofortannede pungdyr ligger i dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, samt dens innflytelse på beslutningstaking på politisk, sosialt og økonomisk nivå. Derfor er det viktig å forstå i dybden aspektene rundt Tofortannede pungdyr, dens implikasjoner og dens kort- og langsiktige effekter. Derfor vil vi i denne artikkelen utfyllende og objektivt ta for oss de ulike aspektene knyttet til Tofortannede pungdyr, med sikte på å gi en klar og fullstendig visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
Tofortannede pungdyr | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Diprotodontia Owen, 1866 | |||
Populærnavn | |||
Tofortannede pungdyr | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Infraklasse | Pungdyr | ||
Overorden | Australidelphia | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 155[1] | ||
Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
Utbredelse: | Australasia | ||
Inndelt i | |||
|
Tofortannede pungdyr (Diprotodontia) er en orden som består av cirka 155 arter med pungdyr (Marsupialia), blant annet kenguruer, wallabyer og vombater med flere. Nålevende og utdødde Diprotodontia er for det meste herbivorer, men noen få insektetere og altetere er også kjent. Familien Potoroidae er imidlertid for det meste soppetere.
Inndelingen følger Meredith, Westerman & Springer (2009),[1] men det er ikke full enighet om denne. May-Collado, Kilpatrick & Agnarsson (2015) har en litt annen inndeling.[2] Utdødde familier er ikke med i oversikten. Ordenen deles videre inn i tre underordner, hvorav én består av to overfamilier:
Alternativ inndeling etter May-Collado, Kilpatrick & Agnarsson (2015).[2]
Diprotodontia |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||