Tobakksskadeloven

I våre dager er Tobakksskadeloven et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Over tid har Tobakksskadeloven fått en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, enten det er på arbeidsplassen, i den teknologiske konteksten, i det personlige livet eller på andre områder. Betydningen av Tobakksskadeloven har overskredet barrierer og fordommer, og har blitt et tema av allmenn interesse som krever analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Tobakksskadeloven og dens innvirkning på livet i dag.

Tobakksskadeloven
TypeLov
VirkeområdeNorge
Vedtatt9. mars 1973
I kraft1. juli 1975
FormålBegrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket.
Målformbokmål
Nettsidehttps://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-03-09-14

Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven)[a] sanksjonert 9. mars 1973,[1] i kraft 1. juli 1975, er en norsk lov som har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn (§ 1).

Ved lovens ikrafttredelse i 1975 omfattet den forbud mot tobakksreklame (§ 2), forbud mot salg av tobakk og imitasjoner til personer under 16 år (§ 5, hevet til 18 år 1. januar 1996[2]) og påbud om merking av tobakksvarer med advarsel om helsefare (§ 3).

Røykeforbud

En senere viktig endring av loven trådte i kraft 1. juli 1988. Frem til da hadde loven bare regulert produktet (tobakk), fra nå regulerte loven også bruken av produktet (røyking). Den nye § 6 ga fra da rett til vern mot passiv røyking med forbud mot røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, samt i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet.[3] Denne bestemmelsen er populært blitt kalt røykeloven.[4] Røykeloven (§ 6) bygget på en utredning skrevet av jusprofessor Asbjørn Kjønstad,[5] som er blitt kalt røykelovens far.

«Røykeloven» er gjennom årene flyttet til andre paragrafer i tobakksskadeloven, siden 1. juli 2014 står røykeforbudet i lokaler og transportmidler i lovens § 25.[6]

Etter tobakkskadeloven § 25 annet ledd er det likevel tillatt med røyking i beboelsesrom i institusjoner som erstatter beboerens hjem, i oppholdsrom på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs, samt i inntil halvparten av overnattingsrom på hoteller og andre overnattingssteder.

1. juli 2014 var det ikke lenger lovlig med røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler.[7]

Serverings- og overnattingssteder

Serverings- og overnattingssteder var opprinnelig ikke omfattet av lovens forbud, men med hjemmel i § 6 ble det gitt en forskrift som omfattet restauranter, hoteller serveringssteder.[8] 1. juli 1993 (fem år etter røykelovens ikrafttredelse) ble det i henhold til forskriften satt krav om røykfrie arealer på restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. Kravene innebar at minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene skulle være røykfrie,[9] og alle fellesarealer skulle være røykfrie. Fra 1. januar 1998 kunne tobakksrøyking kun tillates ved inntil halvparten av bordene og sitteplassene i lokalet.[10]

1. juni 2004 ble serveringssteder helt røykfrie.[11] [12]

Etter tobakkskadeloven § 25 annet ledd er det likevel tillatt med røyking i inntil halvparten av overnattingsrommene på hoteller og andre overnattingssteder.

Inngangspartier

1. juli 2014 ble det innført et røykeforbud ved utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter.[13]

Andre forbud

Andre forbud som er blitt innført etter vedtagelsen av «røykeloven» i 1988 er blant annet at salg av tobakksvarer fra selvbetjent automat er forbudt (§ 19)[14] og et forbud mot å eksportere snus til andre EØS-land som har utarbeidet forbud mot omsetning av snus (§ 41,[15] dvs. hele EØS-området med unntak av Sverige).[16]

1. juli 2009 ble det innført et utstillingsforbud i butikker i form av et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer og røykeutstyr (inkludert imitasjoner av slike varer).[17] [18]

1. juli 2013 ble reklameforbudet utvidet til også å omfatte tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater.[19] Det ble samtidig innført et forbud mot selvbetjening av tobakksvarer (§ 18), et tobakksforbud i barnehager (§ 26), og en bestemmelse om vern av barn mot passiv røyking (§ 28). Barns rett til et røykfritt miljø etter § 28 er den eneste bestemmelsen i loven hvor overtredelse ikke kan straffes i medhold av blankettstraffebudet i § 44, se § 44 annet ledd.

Referanser

Type nummerering
  1. ^ Loven ble vedtatt i 1973 som lov om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v.. I 1988 ble lovens tittel endret til lov om vern mot tobakkskader, ved lov 23. mai 2003 nr. 34 til lov om vern mot tobakksskader (med to s-er) og ved lov 3. april 2009 nr. 18 ble lovens tittel endret slik at korttittelen tobakksskadeloven ble tilføyd.
  1. ^ Saksopplysninger til lovvedtaket.
  2. ^ Lov 17. februar 1995 nr. 10. Lovforslag: Ot.prp. nr. 69 (1993–94).
  3. ^ Kunngjøringen av lov 6. mai 1988 nr. 24 («røykeloven») i Norsk lovtidend. Saksopplysninger: Ot.prp. nr. 27 (1987–88), Innst. O. nr. 48 (1987–88), Besl. O. nr. 55 (1987–88).
  4. ^ «Innføringen av røykfrie serveringssteder i Norge». Folkehelseinstituttet (på norsk). Besøkt 3. januar 2019. 
  5. ^ Rapport: Lufta er for alle! Retten til å puste i røykfri luft utgitt av Statens tobakkskaderåd i 1985. Lovforslaget står på side 132.
  6. ^ Lov 24. mai 2013 nr. 17, i kraft 1. juli 2014. Saksopplysninger.
  7. ^ Helse- og omsorgsdepartementet: Endringer i tobakksskadeloven fra 1. juli 2013: «Fra 1. juli 2014 vil det ikke lenger være lovlig med røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler. Det er gitt enkelte unntak fra dette, bl.a. for enkelte institusjoner. Fra samme tid gjelder bestemmelsene om tobakksforbud i barnehager og skoler og om røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter. Også forbudet mot selvbetjening av tobakksvarer trer i kraft fra dette tidspunkt.»
  8. ^ Forskrift 8. juli 1988 nr. 563 om vern mot tobakksskader som opprinnelig kunngjort i Norsk lovtidend.
  9. ^ Forskrift om vern mot tobakkskader av 1988 § 9 tredje setning: «Innen fem år fra lovens ikrafttreden skal minst en tredjedel av bordene, sitteplassene og rommene være røykfrie.»
  10. ^ Forskrift 15. desember 1995 nr. 990 om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v. § 8. Røykesone mv.
  11. ^ Lov 23. mai 2003 nr. 34 om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. og i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader. Lovforslaget om røykfrie serveringssteder: Ot.prp. nr. 23 (2002–2003) Om lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader.
  12. ^ Rundskriv I 15/2003 Røykfrie serveringssteder (19.12.2003). Rundskriv til serverings- og overnattingssteder om innføring av røykfrie serveringssteder fra 1. juni 2004. (PDF).
  13. ^ Tilføyd ved lov 24. mai 2013 nr. 17 (§ 25 første ledd), i kraft 1. juli 2014. Saksopplysninger.
  14. ^ Innført ved lov 17. februar 1995 nr. 10 som § 5.
  15. ^ Innført ved lov 17. januar 1997 nr. 13 som § 8.
  16. ^ EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXV nr. 3, tilpasninger bokstav f.
  17. ^ Lov 3. april 2009 nr. 18 § 5. Forbudet står nå i § 24.
  18. ^ Aldersgrensene i tobakksskadeloven § 17 og oppstillingsforbudet i tobakksskadeloven § 24 omfatter siden 2017 ikke tobakksimitasjoner i form av godteri (for eksempel lakrispiper) som ikke fremstår som realistiske, se forskrift om forbud mot tobakksreklame m.v § 7b. Se Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 om bakgrunnen for unntaket.
  19. ^ Lov 24. mai 2013 nr. 17 § 22. Merknadene til § 22 i Ot.prp. nr. 18 (2008–2009).

Eksterne lenker