Tilje
I denne artikkelen skal vi utforske og fordype oss i emnet Tilje, og undersøke dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Tilje har vært gjenstand for interesse og debatt de siste årene, og dens relevans fortsetter å vokse i dagens verden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke både de positive og negative aspektene ved Tilje, dens innflytelse i ulike sammenhenger, og hvordan den former og driver endringer i miljøet vårt. Med et kritisk og objektivt blikk søker vi å belyse denne problemstillingen som påvirker hverdagen vår så mye.
Tilje eller tile er fra gammelt av navn både på golvflater i hus, ett enkelt golvbord og (maritimt) golvdekningen i en småbåt. Det kan og bety dansegolv: Golvtil. Ordet har norrønt opphav, þilja.
Ti midt på gulvets tilje i den mannslagne ring
stod to med dragne knive og et belte spent ikring.
Ivar Aasen skiller i sin norske ordbok mellom disse ordene: Han noterer at til (intetkjønn) eller tel er mest utbredt, mens tilja er verbet å tilja.
I småbåter er tilje treflakene en stiger på i rommene mellom toftene. I Nord-Norge er plikt vanlig. Lenger sør bruker en plikt eller plitt om en tilje som spisser av i skuten på båten (skottplikt).
Tilja er til å taes opp når båten skal øses eller landsettes. Derfor er det boret hull i dem. Hullet kan være så stort at en får tak på tiljen med votten på.
Aarer og Øskarre mange
Ved han vel at lage
Og mage.
Tofte, Tilje, Pligt,
Mast og andet sligt,
Som er brugeligt
I Sølænders Stikt;
Sælger dem til Smellen
For Fellen
Blir betalt med Fisken paa Hjellen.