I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Thrond Sjursen Haukenæs. Uansett interesse eller forkunnskaper om dette emnet, er vi sikre på at du vil finne ny og relevant informasjon som vil berike din forståelse. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle viktige aspekter og gi deg interessante fakta og informasjon som vil oppmuntre deg til å fortsette å lære og oppdage mer om Thrond Sjursen Haukenæs. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende og berikende reise!
Thrond Sjursen Haukenæs | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1840[1] Granvin | ||
Død | 14. nov. 1922[2] (82 år) Granvin | ||
Beskjeftigelse | Folklorist | ||
Nasjonalitet | Norge |
Thrond Sjursen Haukenæs (født 4. mars 1840 i Granvin i Hardanger, død 14. november 1922 samme sted) var folkeminnesamler og en svært flittig forfatter, forlegger og kolportør av egne verker. Han kom fra gården Haukanes nær fjorden mellom Granvin og Folkedal.
Haukenæs startet som sauegjeter, og var deretter i flere år med på sildefiske, mens han innimellom reiste rundt som kolportør av bøker. Etter at han i 1871 giftet seg med Krist Gjertsdotter Aalvik (f. 1849) fra Vikør slo han seg ned som handelsmann på Eide i Granvin. Forretningen startet han sammen med kameraten, Rikoll Eide. Haukenæs ble deretter bestyrer av Gravens Forbrugsforening, hvor forretningen til sist ble utvidet med poståpneri, skysstasjon og hotell. Foreningen fikk økonomsike problemer. Haukenæs overtok da forretningen til den bokførte verdi, og fortsatte driften i privat regi.
Etter å ha møtt Peter Chr. Asbjørnsen under samlingsferden til Hardanger sommeren 1870, slo også Haukenæs inn på å samle folkeminner rundt om i distriktet. I 1882 skrev han en oppfordring i flere Vestlandsaviser om å få folk i «Harddanger, Voss og tilstøtende bygdelag» til å sende ham manuskriptsamlinger med muntlig tradisjonsstoff.
I 1883 gikk forretningene hans konkurs, og han tapte samtidig hele sitt store privatbibliotek. Kombinasjonen av materiell nød og dårlige utsikter gjorde at Haukenæs like godt slo inn på det han hadde mest lyst til, nemlig å dyrke sin nye hobby, innsamling og utgivelser av folkeminner. Haukenæs viste seg uhyre produktiv, men stolte ikke på egne ortografiske ferdigheter, og søkte hjelp hos den mer skrivekyndige Jon Nilsson Skaar fra Botnen innerst i Fyksesundet. Mot betaling hjalp Skaar ham med renskrift og ordning av stofftilfanget.
Haukenæs besøkte i 1890 den kjente folkeminnesamleren Peder Fylling på hans hjemsted i Skodje. Reiseskildringen fra turen ble trykket i Sunnmørsposten[3]
Gjennom en hel serie bøker gjenga Haukenæs opplysninger om natur, folkeliv og folketro i Hardanger, Sunnhordland og Voss. Han skrev også en selvbiografi. Opplagene var ganske små, og enkelte uhell, med et par bokkasser som ble flammenes rov under en brann i Granvin i 1885 og en større boksending som gikk ned med dampskipet «Ole Bull», etter forlis utenfor Volda i 1888, har ført til at flere av Haukenæs sine boktitler er svært sjeldne og vanskelig å få tak i.
Haukenæs gjorde det godt som forfatter og 17. mai 1899 kunne han og familien flytte inn i sitt nye, vakre hjem Solbakken på Eide i Granvin, oppkalt etter Bjørnstjerne Bjørnsons bonderoman om Synnøve Solbakken. Året etter fylte han 60 år, og da hadde han på 16 år rukket å skrive ikke mindre enn 30 bøker.