I den følgende artikkelen vil Thomas Hopkins Gallaudet bli behandlet fra ulike perspektiver for å gi en omfattende og detaljert analyse av temaet. Dens opprinnelse, utvikling, innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner vil bli utforsket. Gjennom disse sidene vil vi søke å gi leseren en fullstendig og oppdatert visjon av Thomas Hopkins Gallaudet, belyse dens mest relevante aspekter og gi en klar og objektiv oversikt. Uten tvil vil denne artikkelen tjene som en kilde til kunnskap og refleksjon for de som er interessert i å gå inn i Thomas Hopkins Gallaudet-verdenen.
Thomas Hopkins Gallaudet | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 10. des. 1787[1][2][3]![]() Philadelphia | ||
Død | 10. sep. 1851[1][2][3]![]() Hartford | ||
Beskjeftigelse | Lærer, lærer, forkynner, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Yale University Andover Theological Seminary | ||
Ektefelle | Sophia Fowler Gallaudet | ||
Mor | Jane "Jeannette" Gallaudet (Hopkins)[4] | ||
Barn | Thomas Gallaudet Edward Miner Gallaudet | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Cedar Hill Cemetery | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Thomas Hopkins Gallaudet (født 10. desember 1787 i Philadelphia i Pennsylvania i USA, død 9. august 1851 i Hartford i Connecticut) var en pioner innen bevegelsen for døves utdannelse.
Han kom inn på Yale-universitetet, der han fikk bachelorgrad i 1805 og mastergrad i 1808. Han ville gjøre mange ting, som bl.a. å studere loven og sette seg inn i handelsreglene.
En dag møtte han Alice Cogswell, den seksårige, døve datteren til en av naboene sine, Mason Cogswell. Han lærte henne mange ord ved å skrive dem med en kjepp i grusen. Deretter spurte Cogswell om Gallaudet ikke kunne reise til Europa for å studere døveskolenes undervisningsmetoder – spesielt den som Braidwood-familien i England praktiserte. Gallaudet fant ut at Braidwood-familien var uvillige til å dele sin kunnskap om deres oralkommunikasjons-metode. Samtidig var Gallaudet skeptisk til at denne metoden kunne fremvise optimale resultater. Mens han fortsatt var i England, møtte han Abbé Sicard, rektor ved Institution Nationale des Sourds-Muets i Paris, og to av skolens døve ansatte, Laurent Clerc og Jean Massieu. Sicard inviterte Gallaudet til Paris, slik at han kunne studere metodene deres, som gikk ut på å lære de døve tegnspråklig kommunikasjon. Clerc og Massieu var de ansvarlige tegnspråklærerne, og begge var høyt utdannet ved den samme skolen.
Etter å ha overtalt Clerc til å bli med ham tilbake til USA, dro de to mennene rundt i New England og samlet inn penger som skulle gå til den første skolen for døve i Hartford, som senere ble kjent som den Amerikanske skolen for døve. Unge Alice Cogswell var en av de syv første studentene.
Gallaudets sønn, Edward Miner Gallaudet (1837–1917) grunnla i 1857 i Washington D.C. den første høyskolen for døve, som i 1864 ble Gallaudet University. Universitetet tilbyr også undervisning for de som går i barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Primærspråket som brukes på Gallaudet Universitet er Amerikansk tegnspråk (engelsk: American Sign Language).