I denne artikkelen vil Theodor Christian Brun Frølich bli tilnærmet fra et omfattende og dypt perspektiv, og utforske dens mange fasetter og konsekvenser på ulike områder av livet. Gjennom en detaljert og gjennomtenkt analyse vil vi søke å fullt ut forstå betydningen og innvirkningen som Theodor Christian Brun Frølich har på dagens samfunn, samt mulige løsninger eller alternativer til utfordringene det utgjør. Ulike tilnærminger og synspunkter vil bli undersøkt for å tilby en helhetlig og berikende visjon om Theodor Christian Brun Frølich, med mål om å fremme debatt og kritisk refleksjon rundt dette temaet som er så aktuelt i dag.
Theodor Christian Brun Frølich | |||
---|---|---|---|
![]() Theodor Christian i 1870. Fotegrafi: Frederik Klem | |||
Født | 2. juni 1834![]() Halden | ||
Død | 21. juni 1904![]() Christiania | ||
Embete | |||
Barn | Theodor Frølich | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund |
Theodor Christian Brun Frølich (født 2. juni 1834 i Halden, død 21. juni 1904 i Kristiania) var en norsk oberst og hoffsjef.[1][2]
Frølich gikk ut av Krigsskolen i 1853 med hovedkarakter Meget godt.[3] I 1855 avsluttet han sin militære utdannelse ved Den militaire Høiskole[4] og gikk året etter over fra Infanteribrigaden til Artilleribrigaden, som sekondløytnant.[5] Han tjenestegjorde deretter som artillerioffiser, ble i 1860 premierløytnant, i 1868 stabskaptein, og i 1874 kaptein ved Artilleribrigadens stab, med ansvar for Artilleriets Underoffisersskole. Han kombinerte gjennom deler av sin karriere undervisning og tjeneste som artillerioffiser med tjenest for kongehuset. Kontakten med kongehuset begynte da han ble ordonnansoffiser for kong Karl XV i 1860 og senere hans adjutant.[6] Han var også adjutant hos kong Oscar II og ble i 1879 utnevnt til kabinettskammerherre, i 1881 til hoffmarskalk, og i 1882 til første hoffmarskalk.[7]
I 1882 ble han oberstløytnant og sjef for Krigsskolen. Fra denne stillingen fikk han avskjed i 1891, etter at han i 1890 var blitt sjef for kongens hofforvaltning, og i 1899 ble han utnevnt til hoffsjef for kong Oscar II.[8] Han døde i 1904 og ble etterfulgt av Fritz Rustad som hadde vært hans underordnede (hoffmarskalk) siden 1899. Rustad ble etter unionsoppløsningen i 1905 hoffsjef for Haakon VII.[9]
Faren var Jens Lemvig Lyster Frølich (1795–1862), en offiserssønn fra Orkdal, som tok examen artium i 1813 som én fra det første studentkullet ved Universitetet. Han ble i 1822 den første rektor ved Latinskolen i Halden. Hans mor var Anine Gunhilde Dahl (1805–1842) fra Halden, en datter av eidsvollsmannen Carl Adolph Dahl.
Theodor Frølich giftet seg i 1856 med Bodil Christina (Stina) Grønn (1834-1901) fra Halden, også hun en offisersdatter. De slo seg ned Christiania. Der fikk de etter hvert fem barn. Den yngste var Theodor Christian Brun Frølich (1870–1947), professor dr.med., som ble nominert til Nobelprisen i fysiologi eller medisin for å ha bidratt til forståelsen for skjørbuk og oppdagelsen av Vitamin C.
Hoffsjef Frølich og hans familie bodde fra 1890-årene til 1904 i en leilighet i Paleet og brukte Bygdøy kongsgård som sommerbolig, ettersom kong Oscar II foretrakk å tilbringe sommeren i Villa Victoria ved Huk.
Frølich var meget teaterinteressert og var i mange år ordfører i representantskapet for Christiania Theater, og han var medlem av byggekomiteen for Nationaltheatret. I sine senere år var hoffsjefen også ordfører i representantskapene for Christiania Sparebank og Den norske Creditbank.[10]