Termogalvanisk celle

I dagens verden har Termogalvanisk celle blitt et tema for økende interesse på ulike samfunnsområder. Fra det akademiske miljøet til bedriftsmiljøet, Termogalvanisk celle blir relevant på grunn av dens innvirkning på hverdagen vår. Etter hvert som vi fortsetter å bevege oss inn i det 21. århundre, blir viktigheten av å forstå og adressere Termogalvanisk celle stadig tydeligere. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Termogalvanisk celle har utviklet seg over tid, dens innvirkning på ulike samfunn og sektorer, og mulige implikasjoner for fremtiden. Fra dens innflytelse på politikk til dens innvirkning på teknologi, er Termogalvanisk celle et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon.

Termogalvanisk celle som viser elementene som utgjør cellen

En termogalvanisk celle er en slags galvanisk celle der varme brukes til å gi elektrisk kraft direkte.[1][2] Disse cellene er elektrokjemiske celler der de to elektrodene bevisst holdes ved forskjellige temperaturer. Denne temperaturforskjellen genererer en potensiell forskjell mellom elektrodene.[3][4] Elektrodene kan ha samme sammensetning og elektrolyttløsningen kan være homogen. Dette er vanligvis tilfelle i disse cellene.[5] Dette er i motsetning til galvaniske celler der elektroder og/eller løsninger med forskjellig sammensetning gir elektromotorisk potensial. Så lenge det er en forskjell i temperatur mellom elektrodene, vil en strøm strømme gjennom kretsen. En termogalvanisk celle kan sees på som analog med en konsentrasjonscelle, men i stedet for å kjøre på forskjeller i konsentrasjonen/trykket til reaktantene, bruker de forskjeller i "konsentrasjonene" av termisk energi.[6][7][8] Den viktigste bruken av termogalvaniske celler er produksjon av elektrisitet fra varmekilder med lav temperatur (spillvarme og solvarme). Deres energiske effektivitet er lav, i området 0,1% til 1% for konvertering av varme til elektrisitet.[7]

Referanser

  1. ^ Chum, HL; Osteryoung, RA. Review of thermally regenerative electrochemical systems. Volume 1: Synopsis and executive summary. Solar Energy Research Institute. s. 35–40. 
  2. ^ Quickenden, TI; Vernon, CF. Thermogalvanic conversion of heat to electricity. Solar Energy 36. s. 63–72. 
  3. ^ Agar, JN (1963). Thermogalvanic cells. Interscience, New York: Advances in electrochemistry and electrochemical engineering. s. 31–121. 
  4. ^ Zito Jr, R (1963). Thermogalvanic energy conversion. AIAA J 1. 
  5. ^ Chum, HL; Osteryoung, RA (1981). Review of thermally regenerative electrochemical systems. Solar Energy Research Institute. s. 115–148. 
  6. ^ Tester, JW (1992). “Evaluation of thermogalvanic cells for the conversion of heat to electricity”. Report to Crucible Ventures. Department of Chemical Engineering and Energy Laboratory, Massachusetts Institute of Technologogy, Cambridge, Massachusetts. MIT-EL 92-007.
  7. ^ a b Quickenden, TI; Mua, Y (1995). “A review of power generation in aqueous thermogalvanic cells”. J Electrochem Soc 142 (11): 3985–94.
  8. ^ Gunawan, A; Lin, CH; Buttry, DA; Mujica, V; Taylor, RA; Prasher, RS; Phelan, PE (2013). “Liquid thermoelectrics: review of recent and limited new data of thermogalvanic cell experiments”. Nanoscale Microscale Thermophys Eng 17: 304–23. doi: 10.1080/15567265.2013.776149
Autoritetsdata