Termisk reservoar

I denne artikkelen vil temaet Termisk reservoar bli tatt opp fra ulike perspektiver, med sikte på å fordype dets betydning og relevans i dagens samfunn. Termisk reservoar har vært gjenstand for interesse og debatt innen ulike kunnskapsområder, og dens innflytelse merkes i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom artikkelen vil det undersøkes ulike undersøkelser og vitnesbyrd som vil belyse Termisk reservoar, og gi leseren en bredere og mer detaljert forståelse av dette emnet. I tillegg vil ulike tilnærminger og meninger om Termisk reservoar bli analysert, for å berike panoramaet og presentere en global visjon av dets omfang og virkning.

Et termisk reservoar, også kaldt termisk energireservoar eller termisk bad, er et termodynamisk system med en varmekapasitet så stor at temperaturen i reservoaret ikke endres når en rimelig mengde varme tilsettes eller ekstraheres.[1] Det er et effektivt uendelig basseng av termisk energi ved en gitt, konstant temperatur. Siden det kan fungere som en kilde og en varmekilde, blir det ofte også referert til som et varmebeholder eller varmebad.

Innsjøer, hav og elver fungerer ofte som termiske reservoarer i geofysiske prosesser, for eksempel været. I atmosfærisk vitenskap fungerer store luftmasser i atmosfæren ofte som termiske reservoarer.

Siden temperaturen i et termisk reservoar ikke endres under varmeoverføringen, vil endringen av entropi i reservoaret være .

Den mikrokanoniske partisjonssummen av et varmebad med temperatur har egenskapen

hvor er Boltzmanns konstant. Det endres dermed med samme faktor når en gitt mengde energi tilsettes. Den eksponensielle faktoren i dette uttrykket kan identifiseres med gjensidigheten av Boltzmann-faktoren.

Referanser

  1. ^ C, Yunus A.; Boles, Michael A. (2002). Thermodynamics: An Engineering Approach. Boston: McGraw-Hill. s. 247. ISBN 0-07-121688-X.