Teodoald
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Teodoald fra en bred og fullstendig tilnærming. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i sentrale aspekter knyttet til Teodoald, analysere virkningen, implikasjonene og mulige fremtidsperspektiver. Teodoald er et tema av stor relevans i den nåværende konteksten, så det er viktig å forstå dens dimensjoner og omfang. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse tar vi sikte på å kaste lys over Teodoald, og tilby leseren en detaljert og streng visjon som lar dem fordype seg i dette emnet på en dyp og berikende måte.
| Teodoald | |||
|---|---|---|---|
| Født | 708[1] | ||
| Død | 741[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Grimoald den yngre[1] | ||
| Mor | Thiadsvind[1] | ||
Pipinidene
|
Arnulfingerne
|
Karolingerne
|
Etter traktaten i Verdun (843)
|
Teodoald var rikshovmester i begge kongedømmene en kort tid i 714 før Ragenfrid ble utropt i Neustria og Karl Martell i Austrasia av adelsmennene. Han overtok embetet da hans bestefar, Pipin av Herstal, døde.[2][3]
Han var den uekte sønnen av Grimoald II, men hans bestemor Plektrude forsøkte likevel å få ham anerkjent av hans bestefar som den legitime arvingen av hele pipinidenes områder i stedet for sønnen Karl Martell, som også var født utenfor ekteskapet. Hans bestemor overgav seg på hans vegne i 716 for Chilperik II av Neustria og Ragenfrid. Han døde, antagelig drept, rundt 741. Det skal merkes at til tross for at han ble utropt til arving av Pipin av Herstal, lot Karl Martell sin nevø leve da han tok makten, i stedet for å drepe ham som var vanlig i middelalderen.
Referanser
- ^ a b c d La Préhistoire des Capétiens, side(r) 164
- ^ Liber Historiæ Francorum ("Grimoaldus…filium ex concubina Theudoaldo"). Liber Historiæ Francorum 49, MGH SS rer Merov II, s. 324.
- ^ Monumenta Epternacensia ("Theodaldum, filium Grimoaldi…ex Theodesina filia regis Rabodi"). Monumenta Epternacensia, MGH SS XXIII, s. 59.