Temporitt

I dagens verden har Temporitt blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og samfunnsområder. Flere og flere mennesker søker informasjon og kunnskap om Temporitt, enten det er for dets innvirkning på dagliglivet, dets implikasjoner for samfunnet eller dets historiske relevans. Med den økende oppmerksomheten til Temporitt, er det viktig å fullt ut forstå alle aspekter knyttet til dette emnet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden ulike aspekter av Temporitt, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, for å gi en fullstendig og detaljert visjon om dette emnet av allmenn interesse.

Fabian Cancellara under prologen i Tour of California 2008 på temposykkel med platehjul

Temporitt (fransk: contre-la-montre, engelsk: individual time trial eller ITT) er et sykkelritt med individuell start, det vil si at man kjører «mot klokka».

Denne formen for sykling kan være både et løp i seg selv, eller den kan være en del av et større etapperitt, som for eksempel Tour de France. I etapperitt er ofte den første etappen en kort tempoetappe. Dersom den er kortere enn 8 km kalles den prolog. Typisk distanse for temporitt utover i konkurransen er 50 – 60 km. Deltagerne starter enkeltvis med gjerne ett minutts mellomrom (to minutter for de siste startende) og har ikke lov til å hjelpe hverandre underveis. Den som ligger best an i sammendraget starter sist. Vanlige temporitt er som oftest unnagjort på rundt en time, mens en prolog bare kan ta rundt 10 minutter. Temporitt varer vesentlig kortere enn landeveisritt med fellesstart.

Det arrangeres også temporitt for lag.

Utstyret som brukes i temporitt er noe annerledes enn det som brukes i vanlig fellesstart. Syklene er mer aerodynamiske, og det brukes ofte hjelmer som er dråpeformet for å minske luftmotstanden. Hjulene er også annerledes. Bakhjulet er massivt og tungt, for å kunne opprettholde en høy hastighet samt for minske turbulensen og dermed øke stabiliteten. Forhjulet er noe lettere enn bakhjulet, slik at rytteren skal kunne svinge uten for store problemer. Sykkelrammen er vesentlig stivere enn på en tradisjonell sykkel. Alt i alt gjør dette at sykkelen går raskere, men den er også vesentlig mer ubehagelig å sykle på, som er grunnen til at disse syklene ikke brukes til annet enn temporitt.

Se også