Telelosji

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Telelosji, som er av stor relevans i dag. Telelosji er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, gjennom kultur og samfunn generelt. Opp gjennom historien har Telelosji vært gjenstand for studier og debatt, reist motstridende meninger og skapt dype refleksjoner rundt dens innvirkning på hverdagen. I denne forstand er det viktig å analysere i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Telelosji, og adressere dens implikasjoner og konsekvenser, samt mulige løsninger som kan oppstå som et resultat av dens tilstedeværelse. Derfor er hovedmålet med denne artikkelen å gi et bredt og oppdatert syn på Telelosji, for å fremme kritisk og konstruktiv refleksjon rundt dette svært relevante temaet.

Bilde fra en Telenor-stasjon hvor Telias GSM-skap (til venstre) er plassert sammen med to Telenor-skap (til høyre)

Telelosji er adgang for en teleoperatør til å utplassere og montere eget utstyr i en annen netteiers sentraler eller basestasjoner, slik at teleoperatøren blir i stand til å tilby sine tjenester med eget utstyr via sitt eget telenett, eventuelt via linjeleie av fiber fra den operatøren som eier sentralen eller basestasjonen.

Tilsvarende adgang til å benytte en dominerende netteiers fiber- og transportnett kalles bitstrøm-aksess, mens adgang til aksessnettet eller «kobbernettet» inn til husstanden kalles LLUB eller «kobberaksess».

Norge

I Norge er Telenor pålagt å tilby telelosji både i fastnettet (for eksempel for ADSL), og i mobilnettet (for GSM), i hele landet unntatt Svalbard (hvor det likevel ytes telelosji etter frivillig avtale med konkurrentene). Ved telelosji for bredbånd monteres en såkalt DSLAM (svitsj) i netteiers sentral, mens telelosji ved mobiltelefoni normalt innebærer at radioskap og -sender monteres i netteiers basestasjon. I Norge er selskapene NextGenTel og Telia Norge eksempler på teletilbydere som gjør utstrakt bruk av telelosji hos Telenor, i henholdsvis fast- og mobilnettet.

Se også

Eksterne lenker