Telanganaopprøret

I denne artikkelen skal vi utforske Telanganaopprøret, et tema som har skapt stor interesse og debatt de siste årene. Telanganaopprøret er et konsept som har fanget oppmerksomheten til eksperter på ulike felt, og dets relevans har økt i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Telanganaopprøret, fra dens historie og utvikling til dens innvirkning i dag. Vi vil også undersøke ulike perspektiver og meninger om Telanganaopprøret, med mål om å gi et helhetlig syn på dette temaet. Uavhengig av ditt kjennskapsnivå med Telanganaopprøret, forsøker denne artikkelen å tilby et nytt utseende og utdype forståelsen din.

Telanganaopprøret fant sted i regionen Telangana fra 1946 til 1951. Regionen var til september 1948 en del av staten Hyderabad, deretter tilhørte den delstaten Hyderabad i India. Opprøret ble organisert av Kommunistpartiet.

Agrarstrukturen i Telangana var slik at jorden var kontrollert av godseiere og staten, mens bøndene var leilendinger og landarbeidere. Befolknigsvekst førte til en stadig forringelse av livsvilkårene for mange på landsbygden.[1]

På 1940-tallet tiltok mobiliseringen for jordreform, sikrere vilkår for leilendinger, bedre lønnsvilkår for arbeidere og slutt på tvangsarbeid. Organisasjonen Andhra Mahasabha var aktiv i dette arbeidet, som i økende grad ble dominert av Kommunistpartiet.[2] Partiet organiserte landsbyråd og forberedte væpnet motstand mot nizamen og myndighetene i Hyderabad. En geriljakrig fulgte og opprørerne hadde i 1948 kontroll over 3000 landsbyer.[3] Det ble gjennomført reformer i områdene opprørerne kontrollerte. Opprørerne kjempet mot Hyderabads politistyrker og hær og mot den paramilitære razakarorganisasjonen.

Staten Hyderabad ble i september 1948 okkupert av India og landet ble gjort til en delstat i Unionen India. Bondeopprøret i Telangana fortsatte og ble nå bekjempet av indiske myndigheter, som kalte opprørerne «kommunistiske terrorister».[4]

Etter at India tok kontroll over Hyderabad var imidlertid Kommunistpartiet splittet i synet på fortsatt væpnet kamp. En sivil administrasjon overtok styret av Hyderabad i desember 1949 og den militære bekjempelsen av bondeopprøret ble erstattet av mildere virkemidler inspirert av reformene kommunistene hadde satt i gang.[5] I 1951 bestemte Kommunistpartiet seg for at opprøret skulle avsluttes og at partiet i stedet skulle stille til delstatsvalg.[6] Det væpnede opprøret opphørte i hovedsak i oktober 1951.

Referanser

  1. ^ Debal K. SinghaRoy: Peasants' Movements in Post-Colonial India, New Delhi/Thousand Oaks: Sage Publications, 2004, s. 68ff.
  2. ^ Lucien D. Benichou: From Autocracy to Integration: Political Developments in Hyderabad State (1938–1948), Hyderabad: Orient Longman, 2000, s. 134ff.
  3. ^ Surjit Mansingh: «Telengana Movement», Concise Encyclopedia of Indian History, New Delhi: Vison Books, 2009, s. 673-674.
  4. ^ Taylor C. Sherman: «The integration of the princely state of Hyderabad and the making of the postcolonial state in India, 1948–56», Indian Economic & Social History Review, bd. 44, nr. 4, 2007, s. 507.
  5. ^ Sherman, s. 509ff.
  6. ^ Sherman, s. 511.