I dagens verden har Tasmanhavet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Tasmanhavet fanget oppmerksomheten til mange og skapt lidenskapelige debatter på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike fasettene til Tasmanhavet, analysere dens utvikling over tid, dens relevans i dag og dens potensielle implikasjoner for fremtiden. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Tasmanhavet for å tilby leserne våre et komplett og balansert syn på dette fascinerende emnet.
Tasmanhavet | |||
---|---|---|---|
Tasman Sea | |||
![]() | |||
Land | Australia | ||
Type | Hav | ||
Areal | 2 300 000 km²[1] | ||
Lengde | 2 800 km | ||
Bredde | 2 200 km | ||
Dybde | 5 200 m (maks) | ||
Del av | Stillehavet | ||
Posisjon | |||
![]() Tasmanhavet ifølge Den internasjonale hydrografiske organisasjon | |||
![]() Tasmanhavet 37°S 161°Ø | |||
Tasmanhavet (engelsk: Tasman Sea) er havområdet mellom Australia og New Zealand, og utgjør den sørvestligste delen av Stillehavet. I nord trekkes grensa mot Korallhavet ved 30°S, og i sør trekkes grensa mot Stillehavet langs ei linje mellom den newzealandske Aucklandøya til sørspissen av Tasmania.
Tasmanhavet har fått navnet etter den nederlandske oppdageren Abel Janszoon Tasman, den første europeer som oppdaget New Zealand og Tasmania. Den britiske oppdageren James Cook utforsket Tasmanhavet på sin første oppdagelsesferd i 1770-årene.
Flere øyer ligger i Tasmanhavet, alle tilhørende Australia: