I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Tasiilaq, utforske dens mange fasetter og lære mer om dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi ta en detaljert titt på Tasiilaq og dens innflytelse på miljøet rundt det. Gjennom en uttømmende analyse vil vi oppdage de ulike perspektivene som finnes rundt Tasiilaq, samt dens betydning i utviklingen av ulike studieretninger. Uten tvil er Tasiilaq et fascinerende emne som fortjener å bli utforsket og analysert i dybden, og det er grunnen til at vi vil dykke ned i dets dybder gjennom denne artikkelen.
Tasiilaq | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Grunnlagt | 1894 | ||
Postnummer | 3913 | ||
Befolkning | 1 985[1] (2020) | ||
Høyde o.h. | 1 meter | ||
Nettside | sermersooq | ||
![]() Tasiilaq 65°36′54″N 37°38′28″V | |||
Tasiilaq (tidligere kalt Ammassalik, gammelgrønlandsk: Angmagssalik) er den eneste byen, og administrativt sentrum i Ammassalik kommune, sydøst på Grønland. Navnet Ammassalik brukes i dag kun om kommunen, men opprinnelig ble navnet brukt om området rundt Kingak innerst i Angmagsalikfjorden, og kommer av det grønlandske ordet Angmagsak, som betyr lodde.
Byen er kommunens største, med 1 852 innbyggere. Den ble grunnlagt i 1894 som en handels- og misjonsstasjon, og i forbindelse med 50-årsjubileet i 1944 ble det bygd en varde på det høyeste punktet i byen. Det bodde folk her også før 1894; på midten av 1800-tallet fikk man på vestkysten av Grønland vite om at det bodde folk i dette området, uten kontakt med omverden. G. Holm reiste med konebåt dit i 1884, overvintret her, og tok med seg kunnskap tilbake. Han kalte dem «angmagsalikerne», og i 1894 bodde 413 mennesker der. De neste årene flyttet mange herfra sydover, for å bo nærmere koloniene, men etter etableringen av byen Angmagssalik økte igjen befolkningen, og var i 1913 oppe i 593.[2]
Byen ligger på øya Ammassalik Ø, og er delvis isolert. Klimaet og landskapet i kommunen gjør at Tasiilaq ikke har veiforbindelse med de andre tettstedene i kommunen. Om vinteren må man bruke helikopter, snøscooter eller hundeslede. Om sommeren og høsten, fra juli til november, kommer det forsyningsskip hit 4 ganger.
Byen minner fortsatt om sin opprinnelige inuittkultur. Befolkningen her lever av fiske, fangst og serviceindustri.
Ammassalik Museum holder til i Tasiilaqs gamle kirke. Museet er et lokalt kulturhistorisk museum, og et av de yngste lokalmuseer på Grønland. Det ble tatt i bruk i 1990. Kirken er åttekantet, og er dekorert av den grønlandske kunstneren Aka Høegh.
Tasiilaq har egentlig ikke midnattssol, men det er lyst døgnet rundt i juni og juli. Om høsten rammes området ofte av katabatiske vinder (som kalles Piteraq) fra innlandsisen. Disse kan komme opp i flere ganger orkans styrke.
Man kan fly hit fra Island. Kulusuk, som ligger 10 minutter med helikopter fra Tasiilaq, har flyplass.