Tanafjorden
Temaet Tanafjorden er en sak som har vakt stor interesse i samtidens samfunn. Gjennom årene har Tanafjorden vært gjenstand for debatt, forskning og diskusjon på ulike områder, noe som viser dens relevans og gjennomslagskraft i dag. Fra sin opprinnelse til sin innflytelse i dag har Tanafjorden spilt en grunnleggende rolle i folks liv, kultur og historie. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Tanafjorden, analysere dens forskjellige fasetter og dens betydning i dagens samfunn.
| Tanafjorden | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Tanafjorden 70°46′48″N 28°27′02″Ø | |||
Tanafjorden (nordsamisk: Deanuvuotna)[1] er en fjord i Finnmark, i kommunene Gamvik, Berlevåg og Tana. Fjorden ligger mellom Nordkinnhalvøya i vest og Varangerhalvøya i øst. Den har innløp mellom Omgangsneset i vest og Skarveneset i øst og strekker seg 70 kilometer sørover til bygda Smalfjord i fjordbunnen.[2]
Av fjordarmer finner en på vestsida Tyfjorden, Skarfjorden, Rafjorden, Hopsfjorden og Langfjorden, og på østsida Gulgofjorden. Innerst deler fjorden seg i fem grener. Fra vest til øst er disse Vestertana, Tarmfjorden, Smalfjorden, munningen av Tana og Leirpollen.
De fleste bosetningene ligger inne i fjordarmene. Bygda Store Molvik på østsiden er et av unntakene og Lávvonjárga et annet, nesten helt sør i fjorden.
Fylkesvei 98 og fylkesvei 890 går langs bunnen av fjorden.
Referanser
- ^ Tanafjorden på Norgeskart.no fra Statens kartverk