I dagens verden har Tamokdalen blitt et tema med stor interesse og relevans for samfunnet. Ved å lære mer om Tamokdalen kan vi bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Tamokdalen, fra dens historie og utvikling, til dens praktiske anvendelser i hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Tamokdalen har påvirket ulike felt og sektorer, og dens rolle i fremtiden. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare ønsker å lære mer om det, denne artikkelen vil gi en fullstendig og oppdatert oversikt over Tamokdalen.
Tamokdalen (nordsamisk: Dápmotvuovdi) er en 30 kilometer lang dal i Troms. Dalen strekker seg fra Balsfjordeidet i nord til den møter Målselva i sør. Dalbunnen ligger cirka 200 meter over havet, og de høyeste fjellene ligger 1600 meter over havet. Navnet kommer av det finske (kvenske) ordet tammukka som betyr ørret, altså «Ørretdalen». Tamokelva som renner gjennom den sørlige delen av dalen og ut i Målselva, starter ved inngangen til Finndalen ved Harkinn gård. I den nordlige delen av dalen renner Nordkjoselva, som munner ut i Balsfjorden. Dalen er omgitt av høye fjell, karakteristiske for Indre Troms, blant annet Rostafjellet, Hattavarre og Tamokfjellet.
Kommunegrensen mellom Balsfjord kommune og Målselv kommune går gjennom dalen helt i sør, omtrent ved Erikbufossen i Tamokelva.
Onsdag 2. januar 2019 ble 4 utenlandske skiturister tatt av snøskred da de var på topptur opp Blåbærtinden som ligger i Tamokdalen.[1] En femte turist og en del av følget snudde av ukjente årsaker før skredet gikk. Det var han som fikk varslet om hendelsen. Grunnet dårlig vær og høy skredfare ble det vurdert at det var for farlig å starte en leteaksjon. Personene som ble tatt av skredet, var Mikael Sten (29), Niklas Nyman (36) og André Stenfors (32), alle fra Finland, samt Disa Bäckström (29) fra Sverige.
Skiløperne hadde på seg skredsøkere, og et redningshelikopter som fløy over skredområdet kort tid etter skredet, fikk inn signaler fra skredsøkerne, og disse områdene ble markert for senere søk. 13 dager etter skredet gikk, ble det sprengt bort snømasser for å utløse skred. Dagen etter kunne gravingen etter de omkomne starte. Det ble denne dagen funnet 1 av 4 skiløpere. Dagen etter ble 2 personer funnet, mens den siste ble funnet i et søk 10. juli samme år.[2] I forbindelse med søket ble det brukt moderne utstyr som radar og magnetsøker.