Taichang-keiseren
I dagens verden er Taichang-keiseren et tema som har fått enestående relevans. Fra opprinnelsen til i dag har Taichang-keiseren vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser på ulike områder. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller kulturen, har Taichang-keiseren satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Taichang-keiseren, analysere dens betydning, evolusjon og ettervirkninger i den moderne verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten til Taichang-keiseren og dens innflytelse på våre daglige liv.
| Taichang-keiseren | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. aug. 1582 Beijing | ||
| Død | 26. sep. 1620 (38 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hyo Motosada Xiàohé tàihòu Xiàochún tàihòu | ||
| Far | Wanli-keiseren[1] | ||
| Mor | Takashi Yasushi | ||
| Søsken | 17 oppføringer
Princess Rongchang
Princess Taishun Princess Yunhe Princess Xianju Princess Jingle Princess Shouning Princess Lingqiu Princess Xiangshan Princess Tiantai Princess Yunmeng Zhu Changxu Zhu Changxun Zhu Changzhi Zhu Changhao Zhu Changrun Zhu Changying Zhu Changpu | ||
| Barn | 18 oppføringer
Chongzhen-keiseren
Tianqi-keiseren Zhu Youxu 朱由㰒 朱由楫 (齊王) 朱由模 (明懷王) Princess Le An 朱徽妱 Princess Ningde Princess Suiping Zhu Youjian Princess Daowen Daoyi Princess Huaishu 朱徽嫙 朱徽㜲 Zhu Huiwan 朱徽姮 | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[1] | ||
| Gravlagt | Qingling Mausoleum (Ming dynasty) | ||
Taichang-keiseren (kinesisk: 泰昌, født 28. august 1582 i Beijing i Kina, død 26. september 1620 samme sted) var keiser under Ming-dynastiet fra 28. august 1620 til 26. september 1620. Han var født Zhu Changluo 朱常洛 og var Wanli-keiserens eldste sønn, og regjerte bare i knapt en måned frem til sin død. Hans far var ennå ikke begravet, og de to keisere fikk et stykke på vei dele sørgeperiode og begravelse. Kontrasten var stor: Wanli-keiseren hadde gjennom et langt styre skaffet seg et storslått gravmæle, sønnen hadde intet forberedt.
I Kina er han også kjent ved sitt posthume navn Zhēndì og sitt såkalte tempelnavn, Guāngzōng.
Liv og virke
Bakgrunn
Zhu Changluo (Taichang) var overhodet ikke blitt forberedt på å overta tronen. Hans mor var en av keiserens konkubiner. Han ble ignorert av sin far under oppveksten. Faren var fullstendig oppslukt av det luksøriøse og dekadente liv i hofftet, med dets intriger anstiftet ikke minst av konkubinen Zheng, hvis sønn var den som Wanli-keiseren klart foretrakk.
De første tyve år av sitt liv gav faren ham ikke engang tittelen prins, selv om han var hans førstefødte. Først i 1601 fikk han denne rang, men det skulle ta tyve år til før han kunne regjere. I 1615 prøvde konkubine Zheng å få kronprinsen myrdet i hans eget palass, for slik å sikre sin egen sønns arvefølge. Men komplottet ble oppdaget. Men Wanli-keiseren forskånet Zheng, og stanset all videre etterforskning av hendelsene.
Keiser
Etter Wanli-keiserens død i 1620 besteg Taichang tronen. Ettersom hans regjeringstid bare varte i en måneds tid (28. august 1620 – 26. september 1620), skjedde det ingen reformer av regjering eller finanser. Taichang-keiseren var allerede syk idet han besteg dragetronen, og han døde under mysteriøse omstendigheter. Det oppstod mistanker om at han var blitt forgiftet av konkubine Zhengs håndlangere. To «røde piller» som han ble gitt som medisin ble sagt å ha spilt en viktig rolle. Den siste av pillene tok han ettermiddagen før han ble funnet død i sin seng.[2]
Ved hans død var ikke engang hans far Wanli-keiseren blitt gravlagt ennå, slik at sørgeperioder måtte utropes for to keisere. Ettersom han døde så raskt, var det heller ikke forberedt noe mausoleum for ham. Løsningen ble at mausoleet for usurpatoren Jingtai ble gjenoppført for ham.
Etterfølger til Taichang-keiseren ble hans 14-årige sønn, Tianqi-keiseren.
Litteratur
- Frederick W. Mote: Imperial China 900–1800. Harvard, Cambridge 2003, ISBN 0-674-44515-5
- Ann Paludan: Chronicle of the Chinese Emperors. Thames & Hudson, London 1998, ISBN 0-500-05090-2
- Denis Twitchett, Frederick W. Mote: The Cambridge History of China. Bind 7. The Ming Dynasty 1368–1644. Del 1. University Press, Cambridge 1988, ISBN 0-521-24332-7
Referanser
- ^ a b China Biographical Database
- ^ 《明史·本紀第二十一》：四十八年七月，神宗崩。丁酉，太子遵遗诏发帑金百万犒边。尽罢天下矿税，起建言得罪诸臣。己亥，再发帑金百万充边赏。八月丙午朔，即皇帝位。大赦天下，以明年为泰昌元年。蠲直省被灾租赋。己酉，吏部侍郎史继偕、南京礼部侍郎沈飗为礼部尚书兼东阁大学士，预机务。辽东大旱。庚申，兰州黄河清，凡三日。甲子，礼部侍郎何宗彦、刘一燝、韩爌为礼部尚书兼东阁大学士，预机务。乙丑，南京礼部尚书朱国祚为礼部尚书兼东阁大学士，预机务。召叶向高。遣使恤刑。丙寅，帝不豫。戊辰，召对英国公张惟贤、大学士方从哲等十有三人于乾清宫，命皇长子出见。甲戌，大渐，复召从哲等受顾命。是日，鸿胪寺官李可灼进红丸。九月乙亥朔，崩于乾清宫，在位一月，年三十有九。熹宗即位，从廷臣议，改万历四十八年八月后为泰昌元年。冬十月，上尊谥，庙号光宗，葬庆陵。 赞曰：……光宗潜德久彰，海内属望，而嗣服一月，天不假年，措施未展，三案构争，党祸益炽，可哀也夫！